Kan jeg straffes for å like eller dele en hatefull ytring?

Hva loven mener med å «sette frem» en ytring

Straffeloven § 185 gjelder den som med forsett eller grov uaktsomhet offentlig setter frem en hatefull ytring. Ordlyden er skrevet med tanke på den som opprinnelig formulerer og publiserer noe, men den utelukker ikke at også en videreformidling kan regnes som en egen fremsettelse, dersom handlingen i praksis gjør at ytringen når et nytt, offentlig publikum. Det finnes ikke noe fasitsvar som sier at enhver deling automatisk teller som en ny, selvstendig ytring, og heller ikke at deling alltid er straffri bare fordi du ikke skrev ordene selv. Det avgjørende er en helhetsvurdering av hva du faktisk gjorde, og hvor stor rekkevidde handlingen din hadde for spredningen av innholdet. En slik vurdering er ikke noe verken du eller noen andre kan lese seg til et sikkert svar på ut fra en enkelt regel, den avhenger av hva som konkret skjedde i akkurat ditt tilfelle.

Forskjellen på å dele og å skrive selv

Jo mer aktivt du bidrar til at innholdet sprer seg videre, desto nærmere kommer situasjonen din det å ha satt frem noe selv. Deler du et innlegg med egen kommentar som forsterker eller slutter seg til budskapet, til en stor og åpen gruppe eller et offentlig nettverk, ligner det mer på en selvstendig fremsettelse enn om du sender lenken privat til én venn uten kommentar. Andor sitt tilfelle, der han trykket «del» uten å legge til noe eget, ligger nærmere den svakere enden av dette spekteret, men det betyr ikke at handlingen automatisk er uten rettslig betydning, særlig hvis han visste, eller burde forstått, hva innlegget faktisk inneholdt da han delte det. Var han derimot uvitende om at teksten under bildet han delte, var ment å ramme en bestemt gruppe mennesker, står han i en annen stilling enn den som deler noe med åpne øyne og full forståelse av innholdet.

Betyr en kommentar eller «liker» det samme som å dele?

En ren «liker»-markering er trolig enda lenger unna det å sette frem noe enn en aktiv deling, siden den ikke i seg selv sprer innholdet til nye mottakere på samme måte som en deling gjør. Skriver du derimot en støttende kommentar under et hatefullt innlegg, kan det stille seg annerledes, fordi du da aktivt bidrar med egne ord som forsterker budskapet overfor alle som ser tråden. Det er altså ikke handlingen i seg selv, klikk, kommentar eller deling, som alene avgjør noe, men hvor mye du bidrar til å spre og forsterke innholdet til nye mottakere som ellers ikke ville sett det. Er du usikker på hvor grensen går i en konkret situasjon, er det tryggere å la være å dele, kommentere eller like, fremfor å stole på at en «liker» aldri kan ha rettslig betydning.

Hvor høy er terskelen for hatefulle ytringer i utgangspunktet

Uansett om spørsmålet er om du skrev, kommenterte eller delte noe, er terskelen for hva som regnes som en hatefull ytring i utgangspunktet høy. Bestemmelsen rammer kun ytringer av en kvalifisert krenkende art som i sterk grad nedvurderer en gruppes menneskeverd, og den må i tillegg være knyttet til ett av de bestemte diskrimineringsgrunnlagene loven lister opp, som etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Rent kjønn, altså det å være mann eller kvinne, regnes ikke som et eget grunnlag i denne bestemmelsen slik loven er utformet i dag. Rene politiske meningsytringer har et sterkt vern, selv når de er upopulære eller oppleves som støtende av mange, og skal ikke forveksles med det bestemmelsen faktisk er ment å ramme. Denne høye terskelen gjelder uansett om det er du selv som har formulert ytringen, eller om spørsmålet er hvor mye din egen deling har bidratt til å spre den videre til nye mottakere.

Hva du bør vurdere før du deler noe videre

Før du trykker del på noe du reagerer på, lønner det seg å spørre deg selv hva formålet med delingen din er. Deler du noe for å advare andre eller ta avstand fra det, uten å slutte deg til budskapet, står du i utgangspunktet friere enn om du deler noe fordi du er enig og ønsker at flere skal se det. Skrev du i stedet noe direkte selv i et kommentarfelt, gjelder de samme grunnprinsippene, men da er det ditt eget ordvalg som først må vurderes opp mot terskelen i loven. Blir du selv anmeldt for noe du har delt eller skrevet, gjelder for øvrig de samme fristene som ved andre nett-relaterte saker dersom du senere ønsker å klage på en henleggelse i motsatt tilfelle, altså om du selv er den som har anmeldt noen andre.

Kort oppsummert

• Straffeloven § 185 rammer den som offentlig setter frem en hatefull ytring, ikke bare den som skrev den først.
• Jo mer aktivt du bidrar til at innholdet når nye mottakere, desto nærmere kommer du en egen fremsettelse.
• En ren «liker»-markering står trolig svakere enn en aktiv deling med egen kommentar.
• Terskelen for hva som er en hatefull ytring er høy, og krever kobling til beskyttede grunnlag.
• Politiske meningsytringer har sterkt vern, selv når de oppleves som støtende.