§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Paragrafen verner privatlivet mot at noen offentliggjør det. Kjernen er en offentlig meddelelse, altså en kunngjøring som når mange, som krenker privatlivets fred. Rammen er bot eller fengsel inntil ett år. Lovteksten lister ikke opp hvilke opplysninger som er private.

Første unntak gjelder mellommenn. Den som bare har hjulpet teknisk eller stått for distribusjonen av et blad eller tidsskrift som er produsert i Norge, kan ikke straffes etter første ledd. Det samme gjelder for kringkastingssendinger. Ansvaret ligger dermed hos dem som står bak selve meddelelsen.

Det andre unntaket gjelder straffens størrelse. Retten kan la straffen falle bort i to situasjoner. Den ene er at den krenkede selv fremkalte meddelelsen ved utilbørlig atferd (oppførsel som ikke er akseptabel). Den andre er at meddelelsen er gjengjeldt, enten mot privatlivet eller mot kroppen. Ordet «kan» viser at det er opp til retten, ikke en automatisk regel.

Eksempel: Et blad offentliggjør opplysninger som krenker en persons privatliv. Den som skrev og publiserte, kan rammes av første ledd. Den som bare sørget for teknisk hjelp eller utdeling av bladet, går fri etter andre ledd.

Paragrafen hører til rekken om vern av person og fred. § 266 om hensynsløs atferd og § 266a om alvorlig personforfølgelse rammer atferd overfor enkeltpersoner, mens § 267 handler om offentliggjøring. Nærmeste slektning er § 267a om deling av krenkende bilder, film og lydopptak, som har samme ramme på ett år, og § 267b tar for seg grove tilfeller av slik deling med fengsel inntil to år. § 268 om uberettiget adgang eller opphold følger rett etter, og § 269 er opphevet. § 170 om krenking av rettsavgjørelse viser til denne paragrafen.