§ 77. Skjerpende omstendigheter ved straffutmåling

Når en domstol har funnet noen skyldig, må den bestemme straffen. Paragrafen lister opp forhold som skal trekke straffen opp innenfor strafferammen. Ordet «især» viser at listen er veiledende. Retten kan legge vekt på andre forhold også, men de som står i loven, har en klar plass i vurderingen.

Forholdene handler om tre ting: hvordan handlingen ble gjort, hvem den rammet, og hvem som gjorde den. Om måten kan nevnes bruk av særlig farlige metoder, at liv og helse ble satt i fare, planlegging og at flere handlet sammen. Om offeret kan nevnes at gjerningspersonen utnyttet unge eller personer i en vanskelig livssituasjon, eller at handlingen rammet en person som var forsvarsløs. Har handlingen bakgrunn i offerets religion, hudfarge eller andre trekk som gir grupper særlig vern, er det også skjerpende. Om gjerningspersonen kan nevnes brudd på en særlig tillit og at vedkommende tidligere har fått en strafferettslig reaksjon for liknende forhold.

Et enkelt punkt er verdt å merke seg: hvis handlingen skjedde i nærvær av barn under 15 år, teller også det som skjerpende. Forholdene virker ikke automatisk.

Paragrafen har en motpart i § 78, som lister formildende omstendigheter. Retten må veie de to opp mot hverandre. § 79 gir regler om å fastsette straff ut over lengstestraffen, blant annet ved gjentakelse og organisert kriminalitet, og § 80 om å gå under minstestraffen eller til en mildere straffart. § 81 tar for seg forhold som kan føre til at retten frifinner. Går man bakover, ligger reglene om inndragning i § 73 til § 76.