Erstatningskravet i straffesaken – slik fremmes det, og hvem fører det
Et erstatningskrav, også kalt et borgerlig rettskrav, kan du fremme som en del av straffesaken, slik at du unngår å måtte starte en egen sivil rettssak etterpå. Åge ble utsatt for grov vold under en krangel med en bekjent og ønsket å kreve erstatning for utgifter og tap han hadde hatt som følge av skadene. Bistandsadvokaten hans fremmet kravet samtidig med at straffesaken gikk sin gang, slik at Åge slapp å starte en helt egen rettsprosess for å få vurdert erstatningsspørsmålet. Retten avgjør kravet sammen med skyldspørsmålet i samme dom.
Erstatningskravet kan bli en del av straffesaken
Ordningen med å fremme erstatningskrav i straffesaken finnes nettopp for å spare deg for belastningen ved en egen sivil sak. Kravet behandles av samme domstol og samme dommere som avgjør straffespørsmålet, og du slipper å legge frem hele saken på nytt for en ny instans etterpå. Dette er én av flere rettigheter du har som fornærmet gjennom hele straffesaken. Løsningen er særlig praktisk fordi retten uansett skal ta stilling til hva som faktisk har skjedd i saken, som en del av straffespørsmålet. Å behandle erstatningskravet i samme sak gjør at du slipper å bevise de samme faktiske forholdene på nytt for en annen domstol i etterkant av straffesaken.
Hvem som fremmer kravet for deg
Kravet kan settes frem av din bistandsadvokat, av politiet, av påtalemyndigheten på dine vegne, eller av deg personlig direkte. Har du bistandsadvokat, er det vanligste at hun eller han utformer og fremmer kravet som en del av det øvrige arbeidet i saken din, noe som er nærmere forklart i egen artikkel om bistandsadvokatordningen. Velger du å fremme kravet helt på egen hånd, uten bistandsadvokat, kan det være krevende å vite nøyaktig hvordan kravet bør formuleres og dokumenteres for at retten skal kunne ta stilling til det. Har du ikke automatisk rett til bistandsadvokat, er det derfor verdt å undersøke om retten kan oppnevne en likevel, ut fra en konkret vurdering av saken din.
Dokumentasjonen som styrker kravet
Kvitteringer for utgifter, dokumentasjon på tapt arbeidsinntekt, og eventuelle uttalelser fra behandlere om hvilke følger hendelsen har hatt for deg, er eksempler på det slags dokumentasjon som gjør kravet ditt lettere for retten å vurdere. Jo bedre underbygget kravet er, desto enklere er det for retten å ta stilling til det sammen med resten av saken. Har du hatt utgifter til for eksempel fysioterapi, psykologtimer eller andre behandlingsformer som følge av hendelsen, er kvitteringer for dette også relevant dokumentasjon å ta vare på. Jo tidligere du begynner å samle denne typen dokumentasjon, desto enklere er det å sette sammen et helhetlig krav når tiden kommer for det.
Fristen for å varsle at du vil kreve erstatning
Politiet gir deg som regel beskjed om en kort frist for å melde fra om at du ønsker å sette frem erstatningskrav i saken, slik at kravet kan forberedes og legges frem sammen med resten av bevisføringen. Er du usikker på fristen i din sak, er det tryggest å avklare dette direkte med etterforskeren eller bistandsadvokaten din tidlig, i stedet for å anta at det er god tid igjen. Har fristen løpt ut uten at du har varslet om et krav, er ikke alt nødvendigvis tapt, men det kan bli mer komplisert å få kravet behandlet sammen med straffesaken. Er du i tvil om hvor du står i din konkrete sak, er det bedre å spørre en gang for mye enn å anta at det ikke lenger er mulig å fremme kravet.
Hva som skjer med kravet ved frifinnelse
Blir tiltalte frifunnet for straffekravet, betyr ikke det automatisk at erstatningskravet også faller bort. Forskjellen mellom det strafferettslige og det erstatningsrettslige sporet er forklart nærmere i egen artikkel. Beviskravet for erstatning er lavere enn beviskravet for straffedom, så retten kan i prinsippet komme til at erstatning skal betales selv om det ikke er ført tilstrekkelig bevis for straffskyld. Denne situasjonen er nærmere beskrevet i egen artikkel om erstatning ved frifinnelse. Dette skyldes at strafferetten og erstatningsretten stiller ulike krav til hvor sikker retten må være før den kommer til en konklusjon. For straffedom kreves det at det ikke er rimelig tvil om skyld, mens det for erstatning er tilstrekkelig at det er mer sannsynlig enn ikke at vilkårene for erstatning er oppfylt. Er du fornærmet og uenig i avgjørelsen av ditt eget erstatningskrav, har du selv ankerett over den delen av dommen, selv om du ikke kan anke selve skyldspørsmålet.
Kort oppsummert
- Erstatningskrav i straffesaken behandles av samme domstol som avgjør skyldspørsmålet, og du slipper en egen sivil sak.
- Kravet kan fremmes av bistandsadvokaten din, av påtalemyndigheten på dine vegne, eller av deg selv.
- Kvitteringer, dokumentasjon på tapt inntekt og uttalelser fra behandlere styrker kravet.
- Politiet gir deg normalt en frist for å varsle at du vil fremme krav, avklar denne tidlig.
- Frifinnelse i straffesaken stopper ikke automatisk erstatningskravet, siden beviskravene er ulike.