Politiet vil ransake mobilen din: dette skjer og dette kan du kreve
Politiet kan ransake mobilen din bare når du er mistenkt for en handling som kan gi frihetsstraff, og ransakingen skal som hovedregel besluttes av retten. Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten treffe beslutningen. Du kan også samtykke skriftlig, men da gir du fra deg beskyttelsen. Ved ransaking av mobil har du rett til å se beslutningen, få kvittering og kreve at retten prøver beslaget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når politiet kan ransake telefonen din
Straffeprosessloven har ingen egen paragraf om mobiler. Politiet bruker de vanlige reglene om ransaking og beslag. Etter straffeprosessloven § 192 kan en bolig, et rom eller et oppbevaringssted ransakes når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som kan gi frihetsstraff. Etter § 195 kan en person ransakes på samme vilkår, hvis det er grunn til å anta at det kan gi bevis eller ting som kan beslaglegges.
Mobilen kan derfor bli gransket både når den ligger i lommen din og når den ligger i boligen eller bilen din. Mistanken må være konkret. Politiet kan ikke ransake «for å se om det finnes noe».
Selv når vilkårene er til stede, kan ikke et tvangsmiddel brukes hvis det i den aktuelle saken er et uforholdsmessig inngrep. Det følger av § 170 a. En mobil inneholder ofte mye mer enn det saken gjelder, og det spiller inn i vurderingen.
Er du ikke mistenkt, er vilkårene strengere. Personlig ransaking av andre enn den mistenkte forutsetter at mistanken gjelder en handling med strafferamme over seks måneder og at særlige omstendigheter taler for det.
Hvem som bestemmer
Hovedregelen i § 197 er at ransaking uten ditt skriftlige samtykke bare kan skje etter beslutning av retten. Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten treffe beslutningen i stedet. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og angi hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva den skal omfatte.
Politiet kan i noen tilfeller ransake uten noen beslutning, etter § 198: når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning, eller når det er sterk mistanke om en handling som kan gi fengsel i mer enn seks måneder og det er nærliggende fare for at formålet ellers vil forspilles.
Koden og fingeravtrykket
Politiet kan pålegge deg å gi nødvendige opplysninger for å få tilgang til datasystemet, eller å åpne det med biometri (§ 199 a). Nekter du å åpne med biometri, kan politiet gjennomføre autentiseringen med tvang. Beslutningen om tvang treffes av påtalemyndigheten, eller av politiet på stedet hvis det er fare ved opphold. Den skal da straks meldes til påtalemyndigheten. Regelen gjelder også for gransking av en mobil som er tatt i beslag.
Hva du må oppgi av kode og hva du kan nekte, er behandlet i må jeg oppgi koden til mobilen til politiet.
Beslaget: hva som skjer med telefonen
Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges fram til rettskraftig dom (§ 203). Vil du ikke utlevere den frivillig, er det påtalemyndigheten som beslutter beslaget (§ 205). Politiet kan ta beslag uten slik beslutning når de setter i verk en ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold (§ 206). Beslaget skal da straks meldes til påtalemyndigheten.
Beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig, og du skal så vidt mulig få kvittering (§ 207).
Noe er beskyttet. Dokumenter og annet hvis innhold et vitne kan nekte å forklare seg om, kan ikke beslaglegges (§ 204). Det gjelder blant annet det som er betrodd advokater, forsvarere, leger, psykologer og prester. Meldinger mellom deg og din forsvarer er derfor i utgangspunktet vernet mot beslag, selv om de ligger på telefonen.
Ransaking av mobil: rettighetene dine
- Å få beslutningen lest opp eller vist fram før ransakingen starter (§ 200). Finnes ikke noen skriftlig beslutning, skal politiet opplyse om hva saken gjelder og formålet.
- At ransakingen foretas i nærvær av et vitne, så vidt mulig, og at det skrives rapport (§ 199).
- At ransakingen skjer så skånsomt som forholdene tillater (§ 201).
- Kvittering for det som tas i beslag (§ 207).
- At retten prøver om beslaget skal opprettholdes. Du kan kreve det straks eller senere, og påtalemyndigheten skal gjøre deg kjent med retten din (§ 208). Retten avgjør ved kjennelse. Les hvordan i politiet tok telefonen i beslag, slik krever du den tilbake.
Linnea og telefonen
Linnea (29) blir stoppet i en trafikkontroll 5. juni. Politiet finner 40 gram hasj i bilen og mistenker salg. De vil se på mobilen hennes.
Linnea samtykker ikke skriftlig. Politiet tar telefonen i beslag på stedet. Påtalemyndigheten treffer en skriftlig beslutning samme kveld som sier hva saken gjelder, at formålet er å finne meldinger om salg, og at gjennomgangen gjelder meldinger de siste seks månedene. Linnea får kvittering.
Politiet ber om koden. Hun får vite at de kan pålegge henne å åpne telefonen, og at påtalemyndigheten kan beslutte tvang ved biometri. Hun gir koden etter å ha lest beslutningen.
To dager senere ber hun påtalemyndigheten bringe beslaget inn for tingretten. Retten ser på om vilkårene er oppfylt og om inngrepet står i forhold til saken. Utfallet avhenger av hva retten finner, og Linnea har ingen garanti for å få telefonen tilbake.
Kort oppsummert
- Ransaking av mobil krever mistanke om en handling som kan gi frihetsstraff, og normalt beslutning fra retten (§ 197).
- Påtalemyndigheten kan beslutte ved fare ved opphold. Politiet kan i visse tilfeller ransake uten beslutning (§ 198).
- Ved ransaking av mobil kan du kreve å se beslutningen, få kvittering og at retten prøver beslaget (§§ 200, 207 og 208).
- Politiet kan pålegge deg å åpne telefonen, også med biometri. Nekter du, kan politiet bruke tvang, etter beslutning fra påtalemyndigheten (§ 199 a).
- Det som er betrodd en forsvarer, lege eller prest, kan ikke beslaglegges.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.