Kan politiet holde meg fengslet for å sikre at jeg reiser ut?

Når pågripelse og internering av en utlending er lov

Internering ligner fengsling, men det er ikke straff. Formålet er å sikre at et vedtak blir gjennomført, som oftest at du faktisk reiser ut av Norge. Grunnlagene står i utlendingsloven § 106, og de vanligste er disse:

• Du samarbeider ikke om å klarlegge hvem du er, eller det er konkrete holdepunkter for at du oppgir feil identitet.
• Det er konkrete holdepunkter for at du vil unndra deg et vedtak som pålegger deg å reise (utreiseplikt). Det gjelder også mens en slik sak behandles.
• Du har brutt en meldeplikt eller et pålegg om bosted, i nærmere bestemte tilfeller.
• Du er utvist på grunn av straff, og det er fare for nye lovbrudd.
• Du gjør ikke det som trengs for å skaffe deg pass, og politiet vil ta deg med til ambassaden for å få utstedt et reisedokument.

Paragrafen har flere grunnlag, blant annet for personer som skal overføres til et annet europeisk land etter forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering, og for søknader som antas å være åpenbart grunnløse.

Lovteksten setter to grenser til. Politiet kan bare bruke internering når det samtidig arbeider konkret med å avklare identiteten din eller med å sende deg ut. Og internering er ikke lov dersom det vil være tilstrekkelig med meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted.

Slik vurderes faren for at du unndrar deg

Det vanligste grunnlaget er fare for unndragelse. § 106 d sier at faren skal vurderes konkret, i en helhetsvurdering. Momentene som kan telle mot deg, er blant annet at du har oversittet en utreisefrist, at du uttrykkelig har sagt at du ikke vil reise, at du er utvist eller straffet i Norge, at du har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter, eller at du ikke har meldt fra om ny adresse.

Loven tillater også at politiet viser til generelle erfaringer med at personer i samme situasjon forsvinner. Det kan ikke stå alene, men det kan trekke i samme retning som de konkrete forholdene i saken din.

Det som taler for deg, er det motsatte: at du har møtt når du ble innkalt, bor på kjent adresse, har familie her du tar vare på, og har samarbeidet om å skaffe reisedokumenter.

Fremstilling for tingretten og fristene

Pågripelsen besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, og beslutningen skal være skriftlig. Du skal få vite grunnen på et språk du forstår.

Vil politiet beholde deg, må du fremstilles for tingretten snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen. Retten skal oppnevne en prosessfullmektig for deg (en som fører saken din i retten), og du har krav på fri sakførsel uten at inntekten din blir vurdert, etter § 92. Du har rett til å snakke med prosessfullmektigen uten at politiet kontrollerer samtalen.

Tingretten avgjør saken ved kjennelse. Etter § 106 b skal kjennelsen vise lovhjemmelen, grunnen til interneringen og at internering ikke er et uforholdsmessig inngrep. Fristen retten setter, skal være så kort som mulig og kan ikke være lenger enn fire uker. Den kan forlenges med inntil fire uker om gangen.

Samlet interneringstid er som hovedregel høyst 12 uker. Ved utsendelse kan den bli lengre bare hvis du ikke samarbeider, eller hvis det tar tid å få dokumenter fra et annet land. Øvre grense er 18 måneder, med unntak for den som er utvist etter straff. Noen grunnlag har kortere tak: 7 dager, 72 timer eller 24 timer, avhengig av bokstaven i § 106. Du skal løslates straks grunnen til interneringen er borte.

Hvordan livet i utlendingsinternatet er regulert

Den som interneres, skal som hovedregel sitte i et utlendingsinternat eller et annet særskilt tilrettelagt sted. Politiets utlendingsinternat ligger på Trandum i Ullensaker. Etter § 107 er internatet ikke en del av kriminalomsorgen, men drives av politiet. Regjeringen har i Prop. 2 L (2026–2027) foreslått å flytte driften til kriminalomsorgen. Det er et forslag, og dagens regler gjelder til Stortinget eventuelt har vedtatt noe annet.

På internatet har du blant annet rett til besøk, telefon, post, helsehjelp, fellesskap, frisk luft og religionsutøvelse, så langt loven ikke sier noe annet. Politiet kan begrense dette og bruke tvangstiltak når det er nødvendig for ro og sikkerhet eller for å gjennomføre utreisen, men tiltakene må ikke være uforholdsmessige.

For barn er reglene strengere. Etter § 106 c kan barn bare interneres som en siste utvei, barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og samlet tid er som hovedregel høyst tre døgn.

Kort oppsummert

• Politiet kan pågripe og internere en utlending for å avklare identitet eller sikre utreise, på grunnlagene i utlendingsloven § 106.
• Pågripelse og internering er ikke lov hvis meldeplikt eller pålagt bosted er nok.
• Du skal fremstilles for tingretten senest den tredje dagen og får prosessfullmektig betalt av staten.
• Retten setter frister på høyst fire uker om gangen, og samlet tid er som hovedregel høyst 12 uker.
• Internering er ikke straff, og du skal løslates når grunnen faller bort.