Permittert: rettighetene og pliktene dine fra varsel til retur

Hva permittering er, og hva den ikke er

Permittering betyr at du midlertidig slipper å jobbe fordi bedriften har mindre å gjøre eller må stanse driften. Det står i permitteringslønnsloven § 1. Du er fortsatt ansatt. Arbeidsavtalen gjelder, ansienniteten din løper videre, og du har rett til å få jobben tilbake når permitteringen slutter.

Ingen lov gir arbeidsgiveren en uttrykkelig rett til å permittere. Adgangen bygger på tariffavtaler og ulovfestet rett (regler som er utviklet gjennom praksis og rettsavgjørelser). Hovedavtalen mellom LO og NHO er den viktigste avtalen, og mange bedrifter uten tariffavtale bruker den som mønster. Der heter det at permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften.

Saklig grunn kan for eksempel være ordresvikt, fulle lagre, tapt anbud eller at en leveranse uteblir. Grunnen må ligge i bedriften, ikke hos deg. Arbeidsgiveren skal også ha gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen. Ser det ikke ut til at arbeidet kommer tilbake, er det oppsigelse som er riktig vei, ikke permittering.

Noen kan ikke permitteres i det hele tatt. En tilkallingsvikar som ikke har krav på arbeid frem i tid, har ingen arbeidsplikt å bli fritatt fra. Har vikaren et avtalt oppdrag som rammes, skal vedkommende varsles på vanlig måte, men permitteringen varer bare til oppdraget skulle vært ferdig. Ansatte i fiskeforedlingsbedrifter er unntatt fra permitteringslønnsloven og har ingen lønnsplikt fra arbeidsgiveren.

Varselet: 14 dager før, og skriftlig

Hovedregelen er at du skal få varsel minst 14 dager før permitteringen starter. Ved ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser kan fristen være ned mot to dager. I varslingstiden jobber du og får vanlig lønn.

Varselet skal normalt gis skriftlig til hver enkelt. Det bør si hvorfor du permitteres, når det starter, hvor lenge det antas å vare og om du blir helt eller delvis permittert. Du trenger varselet når du søker dagpenger, så ta vare på det. Er bedriften bundet av Hovedavtalen, skal arbeidsgiveren også drøfte permitteringen med de tillitsvalgte før varselet sendes.

Arbeidsgiveren skal dessuten melde fra til Nav før permitteringen, etter arbeidsmarkedsloven § 8. Det gjelder når noen blir permittert uten lønn, eller når arbeidstiden blir redusert med mer enn halvparten i over fire uker.

Rettigheter som permittert: lønn, dagpenger og arbeidsforholdet

De første 15 dagene av permitteringen skal arbeidsgiveren betale lønn. Dette kalles arbeidsgiverperiode I og står i permitteringslønnsloven § 3. Nav regner det som 15 arbeidsdager fra første dag du er permittert. Dager du uansett ville hatt fri eller fravær, for eksempel ferie, teller ikke. Er permitteringen en følge av brann, ulykke eller naturomstendigheter, er det ingen slik lønnsplikt. Da kan du få dagpenger fra første permitteringsdag. Lønnsplikten gjelder heller ikke når permitteringen er en følge av streik eller lockout.

Etter de 15 dagene kan du få dagpenger. Vilkårene står i folketrygdloven kapittel 4. Arbeidstiden din må være redusert med minst 50 prosent, du må registrere deg som arbeidssøker og sende meldekort hver 14. dag. Dagpengene er lavere enn lønnen. Les mer om beregningen i hvor mye du kan få i dagpenger.

Arbeidsgiveren er fritatt fra lønnsplikten i inntil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder (forskrift om lønnsplikt under permittering § 1). Perioden på 18 måneder flytter seg fortløpende bakover i tid. Er du fortsatt permittert når de 26 ukene er brukt opp, må arbeidsgiveren begynne å betale lønn igjen. Uker der du likevel ville vært borte, for eksempel fordi du var sykmeldt fra hele stillingen, regnes ikke med.

Pliktene dine mens du er permittert

Du har både rett og plikt til å gå tilbake i jobb når permitteringen er over, eller når arbeidsgiveren trenger deg underveis. Du må derfor være tilgjengelig. Blir du kalt inn til en vakt eller en uke med arbeid, skal du møte.

Mottar du dagpenger, har du også plikter overfor Nav. Du skal sende meldekort, føre opp timer du jobber og gi beskjed om endringer, for eksempel at permitteringen blir forlenget eller avsluttet. Permitteringsgraden og hvor lenge permitteringen varer, kan begrense hvor mye annet arbeid du kan ta på deg.

Du kan jobbe noe for arbeidsgiveren uten at permitteringen avbrytes. Etter Navs praksis kan du jobbe i inntil seks uker. Er du tilbake i full stilling i mer enn seks uker sammenhengende, regnes permitteringen som avbrutt. Permitterer arbeidsgiveren deg på nytt etter det, må det gis nytt varsel og betales lønn i en ny arbeidsgiverperiode.

Sykdom, ferie og oppsigelse underveis

Du kan bli permittert selv om du er sykmeldt. Arbeidsgiverens lønnsansvar stopper da når permitteringen starter, også i arbeidsgiverperioden for sykepenger, og Nav betaler sykepengene videre. Blir du syk mens du mottar dagpenger, gir folketrygdloven § 8-49 rett til sykepenger fra første dag du er arbeidsufør. Da trenger du sykmelding fra lege. Egenmelding kan ikke brukes.

Ferieloven gjelder som vanlig. Du har fortsatt krav på feriefritid, og ferien teller ikke som permitteringstid. Arbeidsgiveren kan, innenfor ferielovens regler, bestemme at du skal ta ferie mens du er permittert. Feriepengene du tjente året før, får du utbetalt når ferien tas.

Vil du slutte, gir arbeidsmiljøloven § 15-3 niende ledd deg en særregel. Er du permittert uten lønn, kan du si opp med 14 dagers frist regnet fra den dagen arbeidsgiveren mottar oppsigelsen. Det gjelder uansett hvor lang oppsigelsesfrist du ellers har.

Sier arbeidsgiveren deg opp mens du er permittert, avsluttes permitteringen. Du har da krav på lønn fra dagen oppsigelsen gis og ut oppsigelsestiden. Den vanlige oppsigelsesfristen gjelder, og oppsigelsen må ha saklig grunn etter arbeidsmiljøloven § 15-7.

Når permitteringen slutter

Permitteringen slutter når datoen i varselet er passert, når arbeidsgiveren kaller deg tilbake, når de 26 ukene uten lønnsplikt er brukt opp, eller når du blir oppsagt. Arbeidsgiveren kan avslutte permitteringen når som helst, uavhengig av hvor lenge varselet sa at den skulle vare.

Du går tilbake til den samme stillingen og de samme vilkårene som før. Det er du som må melde fra til Nav om at permitteringen er over. Blir du permittert igjen senere, gjelder et nytt varsel og en ny periode med lønn fra arbeidsgiveren, og du må søke dagpenger på nytt.

Kort oppsummert

• Som permittert har du rettigheter: varsel normalt 14 dager før, lønn de første 15 dagene og deretter mulig dagpenger.
• Arbeidsgiveren trenger saklig grunn, og bortfallet av arbeid må være midlertidig.
• Du må møte når arbeidsgiveren trenger deg, og sende meldekort til Nav så lenge du får dagpenger.
• Uten lønn kan du være permittert i inntil 26 uker innenfor 18 måneder før lønnsplikten kommer tilbake.
• Du kan si opp med 14 dagers frist når du er permittert uten lønn, mens oppsigelse fra arbeidsgiveren gir deg lønn i oppsigelsestiden.