Hvor mye kan jeg få i dagpenger?

Grunnlaget: hva bygger beregningen på?

Dagpenger beregnes ikke som en fast sum, men ut fra det som kalles dagpengegrunnlaget — i praksis den inntekten du har hatt tidligere. NAV ser på gjennomsnittlig arbeidsinntekt de siste tolv månedene før du søkte, og sammenligner dette med gjennomsnittlig inntekt fordelt over de tre siste kalenderårene. Det alternativet som gir deg det høyeste grunnlaget, er det som legges til grunn. Dette er en fordel for deg som søker: har du for eksempel hatt et spesielt godt år et par år tilbake, men noe lavere inntekt det siste året, kan treårsgjennomsnittet komme deg til gode.

For Henrik, som har hatt stabil og noenlunde jevn inntekt de siste årene, vil trolig de to beregningsmåtene gi ganske likt resultat. For andre, med mer variabel inntekt — sesongarbeidere, folk som nylig har byttet jobb, eller de som har hatt et friår — kan forskjellen mellom de to beregningsmetodene bety en god del.

Selve dagsatsen: hvor stor andel får jeg utbetalt?

Når dagpengegrunnlaget er fastsatt, beregnes en dagsats basert på en prosentandel av dette grunnlaget. Utbetalingssatsen ligger typisk i størrelsesorden 60 prosent av grunnlaget, og for noen kan det gjelde en noe høyere sats de aller første ukene, samt et tillegg dersom du har forsørgeransvar for barn. De nøyaktige prosentsatsene, eventuelle tidsbegrensede tillegg og makssatsene som gjelder — altså det øvre taket for hvor mye dagpengegrunnlaget kan settes til uansett hvor høy inntekten din faktisk var — endres fra tid til annen, og bør derfor sjekkes direkte på nav.no eller i NAVs egne beregningsverktøy for det aktuelle året, fremfor at du legger til grunn tall du har sett tidligere eller hørt fra andre.

Et poeng verdt å merke seg: dagpenger beregnes ut fra virkedager, ikke kalenderdager, så den daglige satsen multipliseres normalt med fem dager per uke når du skal anslå hva du får utbetalt samlet i løpet av en måned.

Er det noe minimumsinntekt jeg må ha hatt?

Ja — for i det hele tatt å ha rett til dagpenger, må du oppfylle et eget inntektskrav, uavhengig av selve beregningen av dagsatsen. Kravet er knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G), og innebærer at du enten må ha hatt en opptjent inntekt tilsvarende en viss brøkdel av G det siste kalenderåret, eller en høyere samlet inntekt fordelt over de tre siste årene. Disse terskelverdiene har vært justert av lovgiver over tid, og siden G selv justeres årlig, endres også de konkrete kronebeløpene jevnlig. Har du kun jobbet kort tid, eller hatt lav inntekt, kan det derfor hende du ikke oppfyller inngangsvilkåret i det hele tatt, selv om du er reelt arbeidsledig — dette bør du undersøke konkret hos NAV.

Hva med skatt av dagpengene?

Dagpenger er skattepliktig inntekt på vanlig måte, og det trekkes forskuddstrekk av utbetalingene omtrent som ved vanlig lønn. Det er derfor viktig å ikke legge til grunn hele brutto dagsats når du planlegger økonomien fremover — det er nettobeløpet etter skattetrekk som faktisk kommer inn på kontoen din.

Hva om jeg har hatt flere arbeidsgivere det siste året?

Har du, som mange, byttet jobb eller hatt flere arbeidsforhold i løpet av opptjeningsperioden, er ikke dette noe problem for beregningen i seg selv. NAV henter inntektsopplysninger fra a-meldingen, som samler informasjon fra alle arbeidsgivere du har hatt, og legger sammen den samlede inntekten din i beregningsgrunnlaget, uavhengig av hvor mange forskjellige arbeidsgivere den kommer fra. Det som derimot kan skape utfordringer, er dersom en tidligere arbeidsgiver har rapportert feil eller ufullstendig til a-meldingen, siden dette direkte kan påvirke grunnlaget ditt. Henrik gjør derfor lurt i å sjekke egen inntektshistorikk på skatteetaten.no eller gjennom "Ditt NAV" før han søker, slik at eventuelle feil kan rettes opp så tidlig som mulig i prosessen.

Hva kan Henrik gjøre for å få et konkret tall?

Det mest presise Henrik kan gjøre, er å bruke NAVs digitale beregningsverktøy for dagpenger, der han legger inn sin egen inntektshistorikk og får et konkret anslag på dagsats og månedlig utbetaling. Fordi satser, prosentandeler og øvre grenser justeres jevnlig, er dette langt mer pålitelig enn å basere seg på generelle tall han finner andre steder, inkludert i denne artikkelen. Han bør også sørge for at inntektsopplysningene NAV har om ham fra a-meldingen faktisk stemmer, siden feil eller manglende innrapportering fra tidligere arbeidsgivere kan påvirke beregningsgrunnlaget hans negativt.

Tallene i denne artikkelen er ment som en generell forklaring på hvordan beregningen henger sammen, ikke som et presist svar på hva akkurat du vil få utbetalt — bruk NAVs egne verktøy for det.

Påvirker permitteringsgraden hvor mye jeg får?

Ja. Er du delvis permittert, altså satt ned i stillingsprosent fremfor helt permittert, beregnes dagpengene forholdsmessig ut fra hvor stor andel av den ordinære arbeidstiden din som faktisk er falt bort. Er Henrik for eksempel satt ned fra full stilling til 40 prosent stilling, vil dagpengene kompensere for den tapte delen av arbeidstiden hans, mens lønnen fra arbeidsgiveren dekker resten. Det er derfor ikke slik at man enten får full dagsats eller ingenting — graderingen følger tapt arbeidstid ganske presist, og rapporteres løpende gjennom meldekortene.

Kort oppsummert

Dagpengene dine beregnes ut fra gjennomsnittlig inntekt de siste tolv månedene eller de tre siste årene — det som gir høyest grunnlag — multiplisert med en utbetalingssats på rundt 60 prosent, med mulige tillegg for forsørgeransvar og et øvre inntektstak. De eksakte prosentsatsene og beløpsgrensene endres jevnlig, så bruk NAVs beregningsverktøy for et presist svar på hva du selv vil få utbetalt.