Partene i en sivil sak: saksøker, saksøkte, klager og klagemotpart
Saksøkeren er den som reiser saken, og saksøkte er den som saken rettes mot. I forliksrådet kalles de klager og klagemotpart. I en ankesak heter de ankende part og ankemotpart. Rollen følger av hvem som tar første skritt i den enkelte instansen, så den samme personen kan være saksøkte i én instans og saksøker i den neste.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Saksøker og saksøkte i tingretten
Når en sak går til tingretten, reises den ved en stevning (en skriftlig henvendelse til retten som forteller hva du krever og hvorfor). Det står i tvisteloven § 9-2. Den som sender stevningen, er saksøker. Den som kravet rettes mot, er saksøkte. Stevningen skal blant annet nevne navn og adresse på begge parter, hvilket krav som gjøres gjeldende, hvilket resultat saksøkeren ber retten komme til (påstanden) og hvilke bevis som vil bli ført.
Saksøkte får stevningen og skal svare i et tilsvar, vanligvis innen en frist retten setter (loven sier at fristen normalt bør være tre uker). I tilsvaret sier saksøkte om kravet godtas eller bestrides. Ordene saksøker og saksøkte beskriver altså hvem som gjør hva i saken, og de sier ingenting om hvem som har rett. Å være saksøkt betyr ikke at du har gjort noe galt. Det betyr at noen har lagt fram et krav mot deg som du må ta stilling til. Uteblir du fra saken, kan retten avsi fraværsdom mot deg, så lenge saksøkeren får medhold fullt ut eller i det vesentlige (tvisteloven § 16-10).
Hvem som kan være part, bestemmer tvisteloven § 2-1. Alle fysiske personer kan, og det samme gjelder staten, kommuner, aksjeselskaper og andre selskaper, stiftelser og dødsbo under offentlig skifte. En enkeltperson kan altså saksøke et selskap, og et selskap kan saksøke en kommune.
Klager og klagemotpart i forliksrådet
Forliksrådet bruker andre ord. Sak for forliksrådet reises ved en forliksklage, og den som sender den, kalles klager. Den klagen retter seg mot, er klagemotpart. Ordene brukes blant annet i tvisteloven § 6-10, der det står når forliksrådet kan avsi dom.
Forliksrådet er ikke en vanlig domstol. Domstolloven § 1 beskriver det som en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Likevel er partene i hovedsak i samme situasjon som i tingretten: én part krever noe, den andre svarer. Du kan lese mer om hva som skjer i møtet i Hva skjer i forliksrådet?.
Forliksklagen skal angi forliksrådet, parter med navn og adresse, og eventuelle prosessfullmektiger. Du kan sende den skriftlig eller levere den muntlig til forliksrådet (tvisteloven § 6-3). Mange bruker de to ordparene om hverandre i dagligtale. I dokumentene du får, står likevel de riktige ordene. En innkalling fra forliksrådet kaller deg klagemotpart, og et prosesskriv fra tingretten kaller deg saksøkte.
Ankende part og ankemotpart
Er du uenig i en avgjørelse fra tingretten, kan du anke den til lagmannsretten. Da skifter ordene igjen. Den som anker, er ankende part. Den som får anken mot seg, er ankemotpart. Loven sier i § 29-8 at partene i søksmålet kan anke avgjørelser for å oppnå endring i sin favør, og at den som blir berørt av endringen, skal gjøres til motpart.
Det betyr at begge sider kan være ankende part i samme sak. Vinner saksøkeren bare delvis, kan hun anke for å få mer. Samtidig kan saksøkte anke for å slippe unna alt. Hver av dem er da ankende part i sin anke og ankemotpart i den andres.
Rollen viser hvem som har tatt initiativet i den delen av saken.
Roller kan bytte side underveis
Den som bringer saken inn for en ny instans, får rollen som saksøker eller ankende part, uansett hva rollen var før. En klagemotpart som er uenig i en dom fra forliksrådet og tar saken til tingretten, blir saksøker i tingretten. Tvisteloven § 9-2 fjerde ledd gir en forenklet måte å gjøre det på ved å sende inn forliksrådets avgjørelse til retten og angi at den ønskes overprøvd, hvilken endring du krever og hva du mener er feil.
En part kan la seg representere av en prosessfullmektig. Det er en som fører saken på hans vegne, og som har fått fullmakt til det. Etter tvisteloven § 3-1 gjelder regler som sier «part» også fullmektigen, med mindre rettigheten eller plikten er knyttet til parten personlig. Selv om fullmektigen taler, er det parten som er saksøker eller saksøkte.
kjøkkenet som ikke ble som avtalt
Mehmet Yilmaz betalte 180 000 kroner for et kjøkken fra Nordkjøkken AS, men skapdørene passet ikke. Selskapet nektet å rette opp feilene. Mehmet sendte en forliksklage. Han er klager, og Nordkjøkken AS er klagemotpart.
Forliksrådet avsa dom der Mehmet fikk medhold i halve kravet. Selskapet var uenig og sendte saken til tingretten. Nå er Nordkjøkken AS saksøker, og Mehmet er saksøkte, selv om det var han som begynte det hele. Tingretten ga selskapet delvis medhold. Mehmet anket, og i lagmannsretten er han ankende part og selskapet ankemotpart.
Samme to parter har altså hatt tre sett med betegnelser, alt etter hvem som tok det siste skrittet.
Kort oppsummert
- Saksøker reiser saken ved stevning, og saksøkte er den kravet rettes mot. Betegnelsene saksøker og saksøkte gjelder i tingretten.
- I forliksrådet heter partene klager og klagemotpart.
- I en ankesak heter de ankende part og ankemotpart, og begge sider kan være ankende part.
- Den som tar saken til neste instans, får rollen som saksøker eller ankende part, uansett hvilken rolle han hadde før.
- En fullmektig kan føre saken, men det er fortsatt parten som er saksøker eller saksøkte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.