Ny ektefelle sent i livet: hvordan sikre både partner og barn

Felleseie eller særeie: begynn med ektepakten

Hva som skal fordeles, avhenger av formuesordningen. Uten ektepakt er ektefellenes formue som utgangspunkt felleseie og deles likt (ekteskapsloven § 58). Ved dødsfall deles felleseiet først, og først deretter regnes arven ut (arveloven § 109). Midler som kan føres tilbake til det en ektefelle eide da ekteskapet ble inngått, kan kreves holdt utenfor delingen (ekteskapsloven § 59).

Ektefeller kan i stedet avtale i ektepakt at det de eier eller senere erverver, skal være særeie, altså unntatt fra deling (ekteskapsloven § 42). Ektepakten er den enkleste måten å sikre at det du eide før ekteskapet, ikke blir delt med ektefellen. Husk at ektefellen likevel arver etter arveloven, så særeie hindrer ikke at ektefellen får sin firedel, minst 4 G. Ektefellen får bare ikke i tillegg halvparten av felleseiet.

Se også artikkelen om ektepakt ved nytt ekteskap når man har barn fra før.

Hva kan testamentet gjøre?

Du kan gi ektefellen mer enn loven gir, opp til den frie delen. Du kan også gi mindre, men grensene er klare. Ektefellens rett til arv kan begrenses ved testament bare hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før du døde (arveloven § 10). Et beløp tilsvarende seks ganger grunnbeløpet kan ikke fratas ektefellen ved testament, og er det livsarvinger, er beløpsgrensen fire ganger grunnbeløpet. Har du barn, kan du altså ikke redusere ektefellens arv under 546 196 kroner.

Barnas pliktdelsarv kan du ikke ta fra dem. I tillegg har du mulighet til å gi barn pliktdelsarven i kontanter (§ 51) og å begrense barnets råderett over pliktdelsarven til fylte 25 år når det er til barnets beste (§ 53). Et testament må følge formkravene i arveloven § 42, ellers er det ugyldig. Se artikkelen om hvordan du skriver et gyldig testament.

Uskifte: kan ektefellen sitte videre i boet?

Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter loven (arveloven § 14). Det er derimot en viktig grense for ny ektefelle: skal den lengstlevende sitte i uskifte med et særkullsbarn, altså et barn fra et tidligere forhold, kreves samtykke fra barnet (arveloven § 15). Er barnet under 18 år, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren. Gir barna ikke samtykke, kan den nye ektefellen ikke sitte i uskifte med dem.

Hvis ektefellen sitter i uskifte med særeie, må det følge av ektepakt, bestemmelse fra giver eller testator, eller samtykke fra arvingene (§ 14 annet ledd). Retten til uskifte kan begrenses ved testament bare hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet (§ 17).

Skifter den lengstlevende senere boet, deles uskifteformuen likt mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger, hvis ikke noe annet er bestemt (§ 29). Har den nye ektefellen egne barn, får de altså like mye som din side av familien av det som står i uskifteboet. Er dette ikke ønskelig, må du avtale noe annet, for eksempel ved ektepakt og testament, eller la barna få arveoppgjør i forbindelse med uskiftet.

Kan ektefellen bli boende?

Mange vil sikre at den nye ektefellen kan bo videre. Loven har tre ting å si om dette. Ektefellen beholder råderetten over sine egne eiendeler under skiftet, og det kan kreves vederlag for bruk av avdødes eiendeler først etter ett år (arveloven § 111). Hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet, har ektefellen rett til å overta bolig og løsøre som var arvelaterens særeie (§ 114). Og du kan gi ektefellen rett til å bo i boligen i testamentet innenfor den frie delen. Å overta boligen er et oppgjør i boet, så verdien regnes i utgangspunktet mot det ektefellen har krav på i arv.

Slik sikrer dere både partner og barn

Gå gjennom disse stegene før eller kort etter at dere gifter dere:

1. Lag en oversikt over hva hver av dere eier, og hva det er verdt.
2. Avgjør om dere vil ha felleseie eller særeie, og skriv ektepakt hvis dere vil ha særeie.
3. Skriv testament, og husk at ektefellen må få kjenne til det hvis den skal gi mindre enn loven. Tenk gjennom hvor stor del av den frie delen ektefellen skal få.
4. Avklar om dere ønsker uskifte, og snakk med barna om planen. Uten samtykke fra særkullsbarna blir det ikke uskifte med dem.

Et eksempel: Bjørn er 74 år og enkemann med to voksne barn. Han gifter seg med Marit, 70 år, som eier 600 000 kroner. Bjørn eier en bolig på 3 000 000 kroner og 3 000 000 kroner i sparing og verdipapirer. De skriver ektepakt der Bjørns eiendeler er særeie. Uten testament arver Marit en firedel av 6 000 000 kroner, altså 1 500 000 kroner, og barna deler 4 500 000 kroner. Bjørn vil gi Marit mer enn firedelen, og samtidig sikre at hun kan bo i boligen. Pliktdelen er to tredeler, 4 000 000 kroner, så den frie delen er 2 000 000 kroner. Han skriver testament der Marit får verdipapirer og en livsvarig rett til å bo i boligen, og må regne ut at verdien av alt dette til sammen ikke går over 2 000 000 kroner. Barna får da 2 000 000 kroner hver. Bjørn viser Marit testamentet, så det er kjent for henne før han dør.

Kort oppsummert

• Ektefellen arver en firedel, minst 4 G (546 196 kroner), når avdøde har barn. Barna har pliktdelsarv på to tredeler, maksimalt 15 G til hvert barn.
• Ektepakt med særeie, testament og avklaring av uskifte er de viktigste verktøyene når en ny ektefelle kommer inn sent i livet.
• Ektefellen kan sitte i uskifte med særkullsbarn bare hvis barna samtykker (arveloven § 15).
• Testament som begrenser ektefellens arv, gjelder bare hvis ektefellen kjente det før dødsfallet. Minstearven kan ikke tas bort.