Ekteskapsloven
§ 59 — Behold det du tok med inn i ekteskapet (Skjevdeling)
Du slipper å dele verdien av huset, sparepengene eller arven du tok med deg inn i ekteskapet. Skjevdelingsregelen beskytter gamle penger.
Kort svar
Verdien av det du eide den dagen du giftet deg, har du rett til å ta med deg rett ut igjen ved skilsmisse, før delingen starter. Det samme gjelder for arv og gaver (fra andre enn partneren din) som du har mottatt mens dere var gift. Dette kalles skjevdeling.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 59 er trolig den viktigste sikkerhetsventilen i norsk familierett. Hovedregelen sier at alt skal deles i to (felleseie). Dette er rettferdig for penger dere sparer opp sammen mens dere er gift.
Men det oppleves dypt urettferdig hvis Kari møter en mann, de gifter seg, og hun dagen etter må dele hytte-arven fra bestemoren sin likt med ektemannen i en skilsmisse. Paragraf 59 løser dette. Kari kan "skjevdele". Hun legger bare frem et bevis på verdien hun tok med inn, og tar det ut av potten igjen før man regner ut resten.
To kilder gir deg rett til skjevdeling: 1. Penger eller ting du eide før ekteskapet ble inngått (f.eks. penger på BSU-konto, eller en nedbetalt leilighet). 2. Penger eller ting du fikk i arv eller gave underveis i ekteskapet (fra foreldre, tanter, venner – men ikke fra mannen din).
Beviskravet ("Klart kan føres tilbake"): Det er du som krever skjevdeling som har bevisbyrden. Hvis du arvet 200 000 kroner, dro på all-inclusive ferier til Maldivene for pengene og spiste dem opp, kan du ikke kreve pengene ut ved skilsmisse ti år senere. Verdien finnes ikke lenger, den er brukt opp. For å skjevdele må verdien eksistere i dag (for eksempel at arvepengene ble brukt til å betale ned huslånet, eller står på en lukket sparekonto). Hvis pengene er rotet sammen med felleseiet slik at ingen klarer å spore dem, taper du kravet.
Unntaket (Urimeilghets-regelen): Har dere vært gift i tretti år? Da kan det hende domstolen nekter deg skjevdeling. Hvis du tar ut gårdens verdi som skjevdeling, og kona di som har vasket og oppdratt barn på gården i tretti år står igjen som minstepensjonist på gaten, vil retten si at skjevdelingen er "åpenbart urimelig". Etter lange ekteskap (typisk over 15-20 år) viskes retten til skjevdeling ofte gradvis ut.
Eksempel
Eksempel · BSU-kontoen
Da Peder giftet seg med Anne i 2015, hadde han 150 000 kroner på en BSU-konto fra tiden som ungkarsstudent. Under ekteskapet lot han kontoen stå urørt, og de to kjøpte seg en bil og tok opp huslån sammen fra felles lønninger. I 2021 skal de skilles. De skal dele verdiene. Peder krever skjevdeling av BSU-kontoen sin etter § 59. Han viser fram en kontoutskrift fra bryllupsdagen i 2015 som beviser at beløpet fantes da. Siden pengene står helt trygt og uforstyrret, kan han skjevdele dem. Han tar de 150 000 ut i egen lomme. Resten av husets og bilens verdi deles i to.
Vanlige feil
- Å kreve skjevdeling for huset man tok med inn, uten å justere for at man i samme periode hadde stort lån på huset. (Du kan bare skjevdele *nettoverdien* – altså din faktiske egenkapital).
- Å bruke arvepengene på mat og strømregninger, og deretter tro man kan kreve eksen for halvparten av arven ved skilsmisse.
Hva bør du gjøre?
Har du mye egenkapital i bolig, eller har du mottatt en arv? Gjør det sporbart. Det tryggeste du gjør for å bevare skjevdelingskravet ditt i fremtiden, er å betale ned på et boliglån (da bygges verdien inn i mursteinene), eller sette det på en egen, låst konto. Da kan du om ti år slå i bordet med bankutskriften og si "Se her, arven gikk rett inn i huslånet."
Hvis du i stedet bruker arven på en reise for dere to, vit at de pengene i juridisk forstand er forbrukt og tapt ved et oppgjør.
Dumme spørsmål
Får jeg med meg verdistigningen på leiligheten jeg tok med inn?
Ja. Hvis du eide en gjeldfri leilighet verdt to millioner før du giftet deg, og den ved skilsmissen fem år senere er verdt tre millioner på grunn av generell prisvekst, kan du skjevdele alle tre millionene. (Men hvis verdistigningen skyldes at eksen din bygget på en ekstra etasje under ekteskapet, har hen rett på kompensasjon for sin andel av økningen).
Må vi sette opp en ektepakt for å ha skjevdeling?
Nei. Skjevdeling er standardregelen i norsk lov. Den slår inn helt automatisk for alle som har felleseie, forutsatt at man kan føre bevisene. Det er bare hvis dere vil *unngå* skjevdeling at dere må skrive ektepakt (§ 44).