Paragraftekst

Den lengstlevende ektefellen har rett til uskifte med arvelaterens særskilte livsarving (særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn) bare hvis denne arvingen samtykker. Det kan settes vilkår for samtykke.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Mens felles barn pent må vente på arven, har særkullsbarn en spesiell beskyttelse. Et «særkullsbarn» er ektefellens barn fra et tidligere forhold. Siden dette barnet ikke er i slekt med deg, vil ikke loven tvinge dem til å vente til du dør.

Vil du sitte i uskifte, må du be særkullsbarna om lov. De kan si nei. De kan også sette vilkår for å si ja — for eksempel at du ikke tar opp mer gjeld med pant i huset.

Er særkullsbarnet under 18 år, er saken enda vanskeligere: Da er det vergen (eksen til avdøde) og Statsforvalteren som bestemmer. Statsforvalteren sier nesten alltid nei.

Eksempel

Anne og Marius

Anne er gift med Tom. Tom har en voksen sønn, Marius, fra tidligere. Tom dør. Anne vil sitte i uskifte, men Marius trenger pengene nå og sier nei. Anne har da ingen rett til uskifte. Huset må selges eller Anne tar opp lån for å kjøpe ut Marius sin arveandel.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Er du gift med noen som har særkullsbarn? Gå aldri ut fra at de gir deg uskifte. Snakk med dem nå mens dere alle lever — dere kan inngå en forhåndsavtale. Opprett også et testament som maksimerer den gjenlevendes arv.

Dumme spørsmål

Må alle særkullsbarna være enige?
Ja. Er det tre særkullsbarn og to sier ja men én sier nei, kan du ikke sitte i uskifte med den som sier nei. Du kan imidlertid betale ut den ene og sitte i delvis uskifte med de to andre. Se § 16.