Kan jeg nektes mobilabonnement fordi jeg er utenlandsk statsborger?
Nei, ikke bare fordi du er utenlandsk. Et teleselskap kan stille krav som gjelder alle kunder, men nekter det deg mobilabonnement bare fordi du har utenlandsk bakgrunn eller statsborgerskap, uten et saklig formål, kan det være forskjellsbehandling på grunn av etnisitet. Loven forbyr det, og etnisitet omfatter blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Statsborgerskap er ikke nevnt som eget grunnlag, så en slik sak må vurderes konkret.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om etnisitet og nasjonalitet
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLikestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, og lovteksten forklarer at etnisitet blant annet er nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Etter § 2 gjelder loven på alle samfunnsområder. Et teleselskap som selger abonnement til forbrukere, er dermed omfattet.
Ordet statsborgerskap står ikke i § 6. Det betyr ikke at selskapet står fritt. Et krav om norsk statsborgerskap vil nesten alltid ramme personer med annen nasjonal opprinnelse, og kan da prøves som indirekte forskjellsbehandling. Behandles du dårligere på grunn av hvilket land du eller familien din kommer fra, hvilket språk du snakker eller hvordan du ser ut, er det direkte forskjellsbehandling.
Loven verner også mot forskjellsbehandling på grunn av antatt etnisitet. Det som teller, er altså ikke hva du faktisk er, men om avslaget henger sammen med at selskapet tror du har en bestemt bakgrunn.
Krav som gjelder alle kunder
Selskapet kan stille vilkår som alle må oppfylle. Det kan for eksempel være at du oppgir en gyldig legitimasjon, har en adresse å sende regningen til, eller består en kredittsjekk. Slike krav er ikke forskjellsbehandling så lenge de behandler alle likt og ikke er laget for å holde bestemte grupper ute.
Indirekte forskjellsbehandling etter § 8 kan oppstå når et krav ser nøytralt ut, men i praksis stiller en gruppe dårligere. Et eksempel kan være et krav om norsk personnummer eller norsk bankkonto som ikke lar seg erstatte av annen dokumentasjon, hvis det i praksis stenger ute alle som nylig har flyttet til Norge. Slike krav kan være lovlige etter § 9, men da må selskapet ha et saklig formål, kravet må være nødvendig for å nå det, og det kan ikke være uforholdsmessig inngripende.
Her er det fornuftig å spørre selskapet hva som er alternativet. Finnes det en annen måte å oppfylle kravet på, for eksempel med annen legitimasjon eller forhåndsbetalt kort, er det lettere for selskapet å forsvare kravet og vanskeligere for deg å hevde at det er diskriminerende.
Når avslaget på mobilabonnement blir forskjellsbehandling
Tre situasjoner skiller seg ut:
- Selskapet sier rett ut at det ikke selger til utlendinger eller til personer fra et bestemt land.
- Selskapet ber utenlandske kunder om en ekstra betaling eller sikkerhetsstillelse som norske kunder slipper, uten at det har noe med kredittrisiko å gjøre.
- Selskapet nekter deg abonnement på grunn av navn, aksent eller språk når kravene ellers er oppfylt.
Alle tre er eksempler på at du behandles dårligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon. Selskapet må da kunne vise at forskjellsbehandlingen er lovlig etter § 9.
Forskjellsbehandling er heller ikke lovlig bare fordi selskapet har hatt dårlige erfaringer med enkelte kunder. En generell antakelse om en hel gruppe er ikke det samme som en konkret vurdering av deg.
Mateusz og abonnementet
Mateusz er 29 år og kommer fra Polen. Han har jobbet på et byggeprosjekt i Norge i to måneder og har fått arbeidskontrakt, norsk bankkonto og leiekontrakt på en hybel. Han vil ha et mobilabonnement til 349 kroner i måneden og går inn i en butikk.
Selgeren sjekker passet hans og sier at selskapet bare tegner abonnement for dem som har bodd i Norge i minst ett år eller har norsk statsborgerskap. Mateusz spør om det finnes en annen ordning. Selgeren sier nei og anbefaler kontantkort.
Det som avgjør saken, er hva kravet skal oppnå. Er det en kredittsikring, kunne selskapet godtatt arbeidskontrakt, norsk bankkonto eller forhåndsbetaling. Mateusz tar vare på e-posten han fikk om vilkårene og skriver ned hva selgeren sa, med dato og klokkeslett. Dette er omstendigheter som kan gi grunn til å tro at han er stilt dårligere på grunn av nasjonal opprinnelse. Da er det selskapet som må sannsynliggjøre at det ikke har skjedd diskriminering (§ 37).
Hva du kan gjøre etterpå
Be om begrunnelsen skriftlig. Svarer selskapet med en generell regel, spør hvilke andre måter du kan oppfylle den på. Svaret kan være nyttig hvis du senere klager.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen er gratis. Saker der forholdet er mer enn tre år gammelt, kan avvises. Nemnda kan ikke tilkjenne oppreisning utenfor arbeidsforhold og kan bare enstemmig gi erstatning når motparten ikke har annet å innvende enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. Vil du kreve oppreisning (en pengesum for krenkelsen), må du gå til domstolen etter § 38 i likestillings- og diskrimineringsloven. Hva som skiller de to veiene, er forklart i nemnda eller domstol.
Kort oppsummert
- Teleselskapet kan stille krav som gjelder alle kunder, men kan ikke nekte deg mobilabonnement fordi du er utlending uten saklig grunn.
- Etnisitet omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Statsborgerskap er ikke nevnt, men et krav om det kan være indirekte forskjellsbehandling.
- Et krav som rammer utenlandske kunder hardest, må ha et saklig formål, være nødvendig og ikke være uforholdsmessig inngripende.
- Du trenger bare vise omstendigheter som gir grunn til å tro at du er diskriminert. Da må selskapet sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.
- Klage til nemnda er gratis. Oppreisning krever søksmål.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.