Kan jeg nekte at fosterbarnet bytter navn?

Hvorfor navnebytte for fosterbarn krever foreldrenes samtykke

Navnebytte for fosterbarn er et av få spørsmål der foreldrene fortsatt har det siste ordet etter en omsorgsovertakelse. Barnevernsloven § 5-4 tredje ledd sier at foreldreansvaret da er begrenset til grunnleggende personlige forhold, og «endring av navn» står uttrykkelig i opplistingen.

Barnevernstjenesten har omsorgsansvaret, og fosterforeldrene tar hverdagsavgjørelsene. Men et nytt for- eller etternavn er ikke en hverdagsavgjørelse. Navnet knytter barnet til familien og slekten det kommer fra. Lovgiver har derfor latt denne avgjørelsen bli igjen hos foreldrene.

Navneloven sier det samme fra sin side. Etter navneloven § 12 skal melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen under 16 år settes fram av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket. Har to foreldre felles foreldreansvar, må begge samtykke.

Barnets eget samtykke fra 12 år

Navneloven § 12 har en egen regel for barn over 12 år. Da må også barnet selv ha samtykket i meldingen. Et navnebytte krever altså normalt ja fra to kanter når barnet er i den alderen: fra den eller de som har foreldreansvaret, og fra barnet.

Er barnet yngre enn 12 år, skal det likevel høres. Barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til å si sin mening i alle forhold som gjelder det. Barnelova § 31 sier at et barn som er fylt sju år, skal få si sin mening før det tas avgjørelser om personlige forhold.

For mange barn i fosterhjem handler ønsket om nytt navn om å høre til. Et barn som har bodd i fosterhjemmet nesten hele livet, kan synes det er tungt å ha et annet etternavn enn resten av familien på skolen og i passet. Samtidig er navnet ofte det tydeligste båndet barnet har til den biologiske familien, og mange foreldre opplever et navnebytte som et nytt tap. Begge sider er reelle.

Kravet om samtykke gjelder alle navneendringer: fornavn, mellomnavn og etternavn. Også det å sløyfe et navn, for eksempel å fjerne ett av to etternavn, krever samtykke.

Fra barnet fyller 16 år, gjelder ikke kravet om foreldrenes samtykke etter § 12. En 16-åring kan da sende melding om navnebytte selv.

Når Skatteetaten kan godta navnebytte uten samtykke

Kravet om samtykke er ikke absolutt. Navneloven § 12 sier at meldingen kan godtas selv om samtykke mangler, «dersom det foreligger særlig grunn». Det er Skatteetaten (skattekontoret) som avgjør dette, se navneloven § 11.

Hva som er særlig grunn, står ikke i loven. Det er en skjønnsmessig vurdering, og terskelen er ment å være høy. At fosterforeldrene ønsker at barnet skal ha samme etternavn som dem, er neppe nok alene. Mer tyngde kan det få hvis barnet selv sterkt ønsker navnebyttet, eller hvis navnet utsetter barnet for fare, for eksempel fordi det kan avsløre en skjult adresse.

Vedtaket fra Skatteetaten kan påklages til statsforvalteren, også av den som har foreldreansvaret og er uenig.

Fosterforeldrenes etternavn

Navneloven § 4 første ledd nr. 6 åpner for at en person kan ta et etternavn eller mellomnavn som en av fosterforeldrene har, hvis vedkommende fosterforelder samtykker. Regelen er grunnen til at spørsmålet om å ta fosterfamiliens navn i det hele tatt kan komme opp.

Samtykket fra fosterforelderen kommer i tillegg til samtykket fra den som har foreldreansvaret. Det erstatter det ikke. Ønsker fosterforeldrene og barnet at barnet skal hete det samme som dem, må du som forelder fortsatt si ja, eller Skatteetaten må finne at det er særlig grunn.

Et mellomnavn kan være en løsning noen familier finner sammen. Barnet kan for eksempel få fosterfamiliens navn som mellomnavn og beholde sitt eget etternavn. Også det krever samtykke fra den som har foreldreansvaret.

Hvis foreldreansvaret er tatt fra deg

Har nemnda vedtatt å frata deg foreldreansvaret etter § 5-8, har du ikke lenger rett til å nekte navnebytte. Barnet får da en verge som statsforvalteren oppnevner, og etter vergemålsloven § 17 treffer vergen de avgjørelsene som ellers tilhører den med foreldreansvar.

Blir barnet senere adoptert, får det etter navneloven § 5 adoptantens etternavn med mindre noe annet blir fastsatt i forbindelse med adopsjonen.

Kort oppsummert

• Navnebytte for fosterbarn krever samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret, også etter en omsorgsovertakelse.
• Barn over 12 år må selv samtykke til navnebyttet.
• Skatteetaten kan godta navnebytte uten samtykke hvis det foreligger særlig grunn, og vedtaket kan påklages til statsforvalteren.
• Fra 16 år kan barnet melde navnebytte selv, og etter fratakelse av foreldreansvaret er det vergen som bestemmer.