Kan jeg endre barnets fornavn etter at det er registrert?

Å endre fornavn barn har fått, følger samme regler uansett alder

Navneloven skiller ikke mellom et navnevalg som skjer rett etter fødselen, og en endring som kommer senere. Det som gjaldt da dere valgte navnet første gang, gjelder også nå: navnet kan ikke være åpenbart uheldig, det kan ikke inneholde noe støtende, og det kan ikke medføre en vesentlig ulempe for barnet å bære det. En endring er altså ikke en form for anger som i seg selv trenger noen egen begrunnelse overfor myndighetene – dere trenger bare et navn som holder mål etter de samme vilkårene som gjaldt fra start. Det gjelder uansett om dere angrer etter tre uker, tre måneder eller tre år, selv om terskelen dere selv bør legge på det følelsesmessig, naturlig nok stiger jo mer barnet har rukket å bli kjent under det opprinnelige navnet.

Tove og samboeren angret etter tre uker

Tove og samboeren valgte et navn de var overbevist om på fødeavdelingen, men allerede etter tre uker begynte de å legge merke til hvor rart navnet klang sammen med etternavnet, noe ingen av dem hadde tenkt over i farten. De bestemte seg for å endre det før sønnen ble vant til å bli kalt noe de selv mislikte. Prosessen var enklere enn de fryktet: begge hadde foreldreansvaret sammen, og de var enige om det nye navnet, så det de trengte å gjøre, var å sende en melding om navneendring til Skatteetaten med det nye fornavnet oppgitt. Det eneste som tok tid, var å bli enige om hva de egentlig skulle hete i stedet, siden de denne gangen ville teste navnet høyt sammen med etternavnet flere ganger før de bestemte seg.

Hva som gjør at et navneforslag blir avslått

De færreste navn stopper i systemet, men det skjer. Navn som er rent støtende, navn som i praksis ikke fungerer som et navn i det hele tatt, eller navn som klart vil gjøre barnets hverdag vanskeligere enn nødvendig, kan bli avvist etter navneloven § 10. Er foreldrene uenige om navnevalget, er heller ikke det noe Skatteetaten kan avgjøre for dere – da må dere bli enige dere imellom, eventuelt med hjelp fra familievernkontoret, før noen endring kan registreres. Er barnet stort nok til selv å ha en formening om navnet sitt, bør den oppfatningen veie tungt i vurderingen deres, på samme måte som barnets mening skal telle med i andre avgjørelser som gjelder det.

Slik sender du meldingen

Meldingen om navneendring sendes til Skatteetaten, i praksis digitalt for de fleste, med opplysninger om barnet, det nye navnet, og bekreftelse fra begge foreldre dersom dere har foreldreansvaret sammen. Har du foreldreansvaret alene, holder det at du melder fra selv, på samme måte som du selv melder endring av eget navn etter et bryllup. Skatteetaten behandler meldingen fortløpende og registrerer det nye navnet i Folkeregisteret så snart vilkårene er oppfylt, og navnet vil deretter dukke opp i alle sammenhenger der barnets navn brukes – fra helsekortet til barnehagelisten, akkurat som andre opplysninger om barnet i Folkeregisteret gjør det. Har dere allerede rukket å bestille dåpsinnbydelser eller gravere noe med det gamle navnet, er det dessverre ingen vei tilbake på det punktet, bare på selve registreringen. Skulle Skatteetaten mot formodning mene at navnet ikke oppfyller vilkårene, får dere beskjed om det med en begrunnelse, og da står dere fritt til å prøve igjen med et annet forslag – det koster dere ikke noe mer enn tiden det tar å fylle ut skjemaet på nytt.

Jo lenger et navn har vært i bruk, desto mer taler for å la det være

Loven stiller ikke andre vilkår til en sen endring enn til en tidlig en, men det er verdt å tenke gjennom hvor navnet allerede har rukket å feste seg. Et navn en treåring har brukt i barnehagen i to år, er noe annet å bytte ut enn et navn en nyfødt har båret i tre uker, rett og slett fordi barnet selv, venner og familie har begynt å forbinde identiteten med akkurat det navnet. Det er ingen juridisk terskel for dette, siden navneloven ikke bryr seg om hvor lenge navnet har vært brukt, men det er en god grunn til å snakke med barnet selv om det er gammelt nok, og til å tenke gjennom om ulempen ved å bytte er større enn ulempen ved å beholde. Tove og samboeren valgte å handle raskt nettopp fordi sønnen fortsatt var for liten til å ha noe forhold til navnet sitt.

Kort oppsummert

• Å endre fornavn barn har fått ved fødselen, følger de samme grunnvilkårene i navneloven § 10 som selve førstegangsvalget.
• Navnet kan ikke være støtende eller påføre barnet en vesentlig ulempe, men utover det står dere ganske fritt.
• Er dere begge foreldre enige, er selve prosessen en melding til Skatteetaten, ikke en søknad som kan avslås av andre grunner.
• Er barnet gammelt nok til å mene noe om navnet sitt, bør den meningen telle med før dere melder fra.