Navneloven
§ 5 — Etternavn ved adopsjon
Adopteres et barn under 18 år, får det som regel adoptantens etternavn. Men foreldrene kan bestemme noe annet i forbindelse med adopsjonen.
Kort svar
Adopteres et barn under 18 år av én person, får barnet den personens etternavn. Adopterer to ektefeller eller samboere, får barnet adoptivmorens etternavn — med mindre noe annet bestemmes under adopsjonen.
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Regelen er enkel: adopsjon gir som utgangspunkt adoptantens etternavn.
Én adoptant: barnet får den personens etternavn.
To adoptanter (ektepar eller samboere): barnet får adoptivmorens etternavn.
Men dette er bare utgangspunktet — det kan bestemmes noe annet under selve adopsjonsprosessen.
Unntaket: Adopterer den ene ektefellen eller samboeren den andres biologiske barn (stebarnsadopsjon), gjelder ikke disse reglene.
Eksempel
Eksempel · Anne og Lars
Anne og Lars adopterer en 7-åring fra utlandet. Barnet har et fremmed etternavn som foreldrene ønsker å beholde som mellomnavn, mens barnet tar Annes etternavn «Vik». De avklarer dette i adopsjonssaken, og det blir registrert slik i Folkeregisteret.
Vanlige feil
- Tro at barnet automatisk får farens etternavn — det er morens som er utgangspunktet
- Glemme at man kan bestemme annet under adopsjonsprosessen
- Tro at reglene gjelder stebarnsadopsjon — det gjør de ikke
Hva bør du gjøre?
Diskuter navnespørsmålet tidlig i adopsjonsprosessen — gjerne med advokat eller Bufetat. Ønsker du et annet opplegg enn lovens standard, er adopsjonssaken det rette tidspunktet å si fra.
Dumme spørsmål
Kan adoptivbarnet beholde sitt opprinnelige etternavn?
Ja, det kan fastsettes i forbindelse med adopsjonen.
Kan et adoptert barn senere ta navn fra sin biologiske slekt?
Ja — § 4 sier at den adopterte kan ta navn etter biologisk slekt i tillegg til adoptivslekten.