Paragraftekst

Hvis en person under 18 år blir adoptert, får han eller hun adoptantens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen. Når ektefeller eller samboere sammen adopterer noen som er under 18 år, får adoptivbarnet adoptivmorens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Regelen er enkel: adopsjon gir som utgangspunkt adoptantens etternavn.

Én adoptant: barnet får den personens etternavn.

To adoptanter (ektepar eller samboere): barnet får adoptivmorens etternavn.

Men dette er bare utgangspunktet — det kan bestemmes noe annet under selve adopsjonsprosessen.

Unntaket: Adopterer den ene ektefellen eller samboeren den andres biologiske barn (stebarnsadopsjon), gjelder ikke disse reglene.

Eksempel

Anne og Lars

Anne og Lars adopterer en 7-åring fra utlandet. Barnet har et fremmed etternavn som foreldrene ønsker å beholde som mellomnavn, mens barnet tar Annes etternavn «Vik». De avklarer dette i adopsjonssaken, og det blir registrert slik i Folkeregisteret.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Diskuter navnespørsmålet tidlig i adopsjonsprosessen — gjerne med advokat eller Bufetat. Ønsker du et annet opplegg enn lovens standard, er adopsjonssaken det rette tidspunktet å si fra.

Dumme spørsmål

Kan adoptivbarnet beholde sitt opprinnelige etternavn?
Ja, det kan fastsettes i forbindelse med adopsjonen.
Kan et adoptert barn senere ta navn fra sin biologiske slekt?
Ja — § 4 sier at den adopterte kan ta navn etter biologisk slekt i tillegg til adoptivslekten.