§ 5. Etternavn ved adopsjon
Adopteres et barn under 18 år av én person, får barnet den personens etternavn. Adopterer to ektefeller eller samboere, får barnet adoptivmorens etternavn — med mindre noe annet bestemmes under adopsjonen.
Hvis en person under 18 år blir adoptert, får han eller hun adoptantens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen. Når ektefeller eller samboere sammen adopterer noen som er under 18 år, får adoptivbarnet adoptivmorens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen.
Regelen er enkel: adopsjon gir som utgangspunkt adoptantens etternavn.
Én adoptant: barnet får den personens etternavn.
To adoptanter (ektepar eller samboere): barnet får adoptivmorens etternavn.
Men dette er bare utgangspunktet — det kan bestemmes noe annet under selve adopsjonsprosessen.
Unntaket: Adopterer den ene ektefellen eller samboeren den andres biologiske barn (stebarnsadopsjon), gjelder ikke disse reglene.
Anne og Lars adopterer en 7-åring fra utlandet. Barnet har et fremmed etternavn som foreldrene ønsker å beholde som mellomnavn, mens barnet tar Annes etternavn «Vik». De avklarer dette i adopsjonssaken, og det blir registrert slik i Folkeregisteret.
- Tro at barnet automatisk får farens etternavn — det er morens som er utgangspunktet
- Glemme at man kan bestemme annet under adopsjonsprosessen
- Tro at reglene gjelder stebarnsadopsjon — det gjør de ikke
Diskuter navnespørsmålet tidlig i adopsjonsprosessen — gjerne med advokat eller Bufetat. Ønsker du et annet opplegg enn lovens standard, er adopsjonssaken det rette tidspunktet å si fra.