Bytte etternavn på barnet etter skilsmissen – må eksen samtykke?

Karolina ville gi sønnen sitt nye etternavn

Karolina hadde vært skilt i halvannet år da hun tok tilbake jentenavnet sitt, Lund. Hun ønsket at sønnen på ni, som bodde fast hos henne, skulle hete det samme, slik at de to fremstod som én husstand utad når han begynte på ny skole samme høst. Faren hadde samvær hver andre helg og delt foreldreansvar, og han sa nei med en gang han fikk høre om planen. Han mente etternavnet var en del av barnets identitet og en link til slekten hans, og at han ikke hadde blitt spurt i det hele tatt, bare informert i etterkant over en tekstmelding en søndag kveld. For Karolina handlet det motsatt om at sønnen nå tilhørte en ny husstand med henne og hennes samboer, og at et felles navn ville gjøre hverdagen med skolebeskjeder og innkallinger enklere for alle parter.

Hvorfor loven krever begges samtykke

Et barns etternavn regnes som en beslutning av personlig og varig karakter, på linje med andre spørsmål der begge foreldre med foreldreansvar skal være enige. Har foreldrene felles foreldreansvar etter barnelova § 35, følger det av dette at ingen av dem kan bestemme navnet alene så lenge den andre protesterer. Skatteetaten, som behandler navnesøknader for barn, krever derfor underskrift fra begge foreldre på meldingen, eller dokumentasjon på at den ene har foreldreansvaret alene. Uten det stopper søknaden helt opp, uansett hvor god grunnen virker for den som ønsker endringen. Regelen gjelder like fullt om foreldrene aldri var gift, bodde sammen i årevis, eller bare fikk barnet sammen etter et kort forhold, så lenge begge fortsatt har foreldreansvaret. Har derimot den ene forelderen mistet foreldreansvaret helt, for eksempel etter en avgjørelse i retten, faller kravet om dennes samtykke naturlig nok bort.

Når begge foreldre faktisk er enige

Det motsatte tilfellet er verdt å nevne, for det er langt vanligere enn konfliktene som ender opp som spørsmål her på siden. Er begge foreldre enige om at barnet skal hete noe annet, for eksempel fordi mor har giftet seg på nytt og tatt et nytt etternavn, er selve søknaden hos Skatteetaten en kurant sak som normalt behandles på noen få uker. Begge signerer det samme skjemaet, legger ved kopi av legitimasjon, og saken går sin gang uten at noen tredjepart trenger å vurdere hvem som har rett. Det er først når den ene sier nei, at saken låser seg fast slik den gjorde for Karolina.

Når eksen sier nei

Det hjelper sjelden å sende inn søknaden likevel og håpe at den glipper gjennom. Skatteetaten sjekker om begge har signert, og mangler den ene signaturen, blir saken avvist uten videre vurdering av hvem som har mest rett i saken. Karolina prøvde først å overtale faren over telefon, deretter skriftlig, uten å komme videre. Det som gjenstår da, er i praksis det samme som ved andre fastlåste uenigheter om barnet: samtale, mekling eller, i ytterste konsekvens, en sak for retten om selve navnespørsmålet. Noen foreldre prøver seg på en mellomløsning ved å la barnet bruke det nye navnet uformelt, i skolegården og blant venner, uten at det noen gang blir formelt registrert, men det skaper fort forvirring den dagen barnet trenger pass eller andre offisielle papirer.

Hva du kan gjøre hvis dere ikke blir enige

Start med å skrive ned hvorfor navneendringen betyr noe for deg og barnet, ikke bare hva du selv ønsker. Be om et møte hos familievernkontoret, som tilbyr gratis mekling også i saker som ikke gjelder samvær eller bosted direkte. Er barnet selv gammelt nok til å mene noe om navnet sitt, kan det endre bildet fullstendig, se egen sak om barn som selv vil bytte navn. Det samme kravet om to underskrifter går for øvrig igjen når det gjelder barnets folkeregistrerte adresse, ikke bare navnet. Fortsatt fastlåst konflikt løses sjelden av en telefon til Skatteetaten, men kan løses av en advokat med erfaring fra familiesaker, som kjenner igjen når en sak faktisk er verdt å ta videre og når den ikke er det. En times bistand koster mer enn en telefonsamtale, men langt mindre enn årevis med friksjon mellom foreldrene. Karolina endte selv opp med å vente til sønnen ble eldre, i stedet for å presse saken videre mens han fortsatt var ni. I mellomtiden fortsatte hun selv å bruke sitt eget nye etternavn, mens sønnen beholdt farens, og familien vendte seg etter hvert til at mor og sønn formelt het forskjellig, selv om de i dagligtale ble omtalt som samme husstand.

Kort oppsummert

• Begge foreldre med foreldreansvar må som hovedregel samtykke til å endre etternavnet til et felles barn.
• Skatteetaten krever underskrift fra begge foreldre på navnesøknaden, med mindre den ene har foreldreansvaret alene.
• En søknad uten den andres samtykke blir avvist, ikke vurdert på nytt av saksbehandleren.
• Familievernkontoret tilbyr gratis mekling også ved uenighet om barnets navn.
• Blir konflikten stående, kan en advokat med familierettslig erfaring vurdere om saken bør bringes videre.