Navn på barnet: regler, frister og hvem som bestemmer

Hvem som skal melde, og når

Plikten ligger på den eller de som har foreldreansvaret. Navneloven § 2 sier at de senest når barnet fyller seks måneder skal sende melding om hvilket navn barnet skal ha. Fristen regnes fra fødselen. Er barnet født 8. april, er siste dag 8. oktober.

Skatteetaten forklarer at Folkeregisteret først sender dere en henvendelse om å velge navn. Meldingen går til skattekontoret (navneloven § 11), og den som melder inn, logger inn digitalt. Har barnet to foreldre med foreldreansvar, godkjenner den andre forelderen valget ved å logge inn på samme tjeneste.

Ugifte foreldre har som hovedregel felles foreldreansvar etter barneloven. Hvis moren har foreldreansvaret alene, er det hun som melder navnet. Er foreldrene uenige om navnet, og begge har foreldreansvar, kan ingen av dem melde alene, og barnet får morens etternavn hvis ingen melding blir godkjent innen fristen. Det er forklart for seg i foreldreansvar alene og hvem som bestemmer.

Regler for navn på barn: hva barnet skal hete

Etter navneloven § 1 skal alle ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn. Mellomnavn er valgfritt. Navnet inndeles slik:

• Fornavn. Barnet kan ha flere fornavn, og de regnes som første, andre og tredje fornavn. Et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn i Folkeregisteret, kan ikke velges som fornavn. Unntaket er når navnet har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn (§ 8).
• Mellomnavn. Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn (§ 9). Skatteetaten påpeker at et mellomnavn ikke er et fornavn.
• Etternavn. Det kan være et enkelt navn eller et dobbelt etternavn der to navn er satt sammen med bindestrek (§ 7).

Forskjellen mellom dobbelt etternavn og mellomnavn har praktisk betydning. Petter Hansen-Olsen har Hansen-Olsen som etternavn. Petter Hansen Olsen har Hansen som mellomnavn og Olsen som etternavn. Skatteetaten gir begge eksemplene, og sier at mellomnavn brukes hvis dere ikke ønsker bindestrek.

Hvilke etternavn som kan velges

Dette er det som oftest skaper spørsmål. Navneloven § 3 deler etternavnene i tre grupper.

Frie etternavn er navn som flere enn 200 personer i Norge har. De kan tas av andre uten samtykke fra dem som allerede har navnet. Det betyr at barnet kan få et vanlig etternavn selv om ingen av foreldrene heter det.

Beskyttede etternavn er navn som 200 eller færre har. De kan bare tas hvis alle som allerede har navnet, samtykker. For barn under 18 år er det foreldrene med foreldreansvar som gir samtykket. Samtykket kreves ikke hvis barnet har en slektstilknytning som navneloven § 4 omtaler. Barnet kan blant annet ta navn som er eller har vært foreldrenes, besteforeldrenes, oldeforeldrenes eller tippoldeforeldrenes etternavn eller mellomnavn. Navn som tidligere ble ervervet ved ekteskap eller samboerskap, er unntatt. Barnet kan også ta navnet til en steforelder eller fosterforelder hvis vedkommende samtykker.

Nye etternavn er navn som ikke er registrert som etternavn i Folkeregisteret. De kan tas, men ikke hvis navnet ligner så mye på et beskyttet etternavn at de lett kan forveksles, ikke hvis det er likt et alminnelig kjent foretaksnavn eller varemerke og berettigede interesser vil lide skade, og ikke hvis det er registrert som fornavn, med mindre det har tradisjon som etternavn.

Skatteetaten viser til SSBs navnesøk for å sjekke hvor mange som har et bestemt etternavn. Dersom farens navn velges og navnet er beskyttet, må farskapet være registrert først.

Navneloven § 10 gir en generell sperre. En melding skal ikke godtas hvis personnavnet kan bli til vesentlig ulempe for barnet eller andre, eller hvis andre sterke grunner tilsier det. Loven lister ikke opp hvilke navn dette gjelder, så det er en skjønnsvurdering i hver sak.

Sjekk dette før dere melder

Tre ting sparer dere for en avvist melding. Slå opp etternavnet i SSBs navnesøk, slik at dere vet om det er fritt eller beskyttet. Kontroller at farskapet er registrert hvis dere velger et beskyttet navn fra farens side. Og avtal med den andre forelderen med foreldreansvar at hun eller han logger inn og godkjenner, siden meldingen ikke er gyldig før begge har sagt ja. Meld i god tid før de seks månedene er over, slik at det er tid til å rette opp hvis noe avvises.

Hvis dere ikke melder, og hvordan dere klager

Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt, eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn (navneloven § 2 andre ledd). Skatteetaten skriver at barnet da registreres uten fornavn. Dere kan melde fornavn og eventuelt endring av etternavn senere, men da på et eget skjema som sendes til Skatteetaten. Foreldre som er uenige om etternavnet, finner mer i uenige om barnets etternavn.

Slektsnavnene i § 4 første ledd nr. 1 er den vanligste veien. Paragrafen har flere. Barnet kan også ta en av foreldrenes fornavn med en ending som viser slektskapet (nr. 2), og navnet på et gårdsbruk som en av foreldrene eier og har eid i minst 10 år, eller bruker og har brukt i minst 20 år (nr. 8). Dette gjelder ikke hvis gårdsnavnet er valgt etter 1. januar 1947 og strider mot stadnamnlova § 3 bokstav a. I tillegg kan barnet ta etternavn eller mellomnavn det har en særlig tilknytning til (nr. 9).

Hva som regnes som «særlig tilknytning», avgjør Skatteetaten etter en konkret vurdering. Ønsker dere å bruke et navn på dette grunnlaget, må dere regne med å dokumentere det.

Når barnet er adoptert eller navnet staves annerledes

Hvis en person under 18 år adopteres, får vedkommende adoptantens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen (§ 5). Det gjelder ikke når den ene ektefellen eller samboeren adopterer den andres barn. Adopterer ektefeller eller samboere sammen, får barnet adoptivmorens etternavn med mindre annet er fastsatt.

Endrer dere bare stavemåten på et etternavn slik at det kommer nærmere vanlig uttale eller skriftspråk, regnes det ikke som å ta et annet navn (§ 6). Det samme gjelder en endring av et etternavns kjønnsbestemte ending. Dette er nyttig å vite hvis familiens navn har en gammel skrivemåte.

Bekreftelsen på registrering av barnets navn er et enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren (navneloven § 11). Klagen sendes skriftlig via Skatteetaten.

Vil dere endre navnet senere, må dere sende ny melding. For barn under 16 år melder foreldrene med foreldreansvar, eller de samtykker til meldingen. Er barnet over 12 år, må barnet selv samtykke (§ 12). Se når barnet er over 12 og vil bytte etternavn.

Kort oppsummert

• Foreldre med foreldreansvar skal melde navn på barn senest når barnet fyller seks måneder.
• Barnet skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn. Mellomnavn er valgfritt.
• Navn på barn kan være frie etternavn (over 200 bærere), beskyttede etternavn (krever samtykke eller slektstilknytning) eller nye navn med begrensninger.
• Melder dere ikke i tide, eller kan meldingen ikke godtas, får barnet morens etternavn og blir registrert uten fornavn.
• Vedtaket om navn kan påklages til statsforvalteren.