Dobbelt etternavn eller mellomnavn til barnet – hva er forskjellen?
Et mellomnavn er teknisk sett en del av barnets fornavn i navnerettslig forstand, og kan droppes i dagligbruk uten at noe formelt endres. Et dobbelt etternavn med bindestrek er derimot begge deler av selve etternavnet, og følger barnet i alle offisielle sammenhenger på samme måte som et enkelt etternavn ville gjort. Golnar og samboeren stod akkurat i dette valget da datteren deres skulle navngis, og forskjellen viste seg å bety mer enn de trodde da de fylte ut skjemaet til Skatteetaten. Dobbelt etternavn barn er rett og slett ikke det samme valget som mellomnavn til barn, selv om begge deler navnet mellom to slekter.
Praktiske detaljer foreldrene lett overser
En ting Golnar ikke tenkte på før hun spurte rundt, var hvordan et dobbelt etternavn sorteres alfabetisk i systemer som skole, legekontor og forsikring, siden noen datasystemer leser hele det doble navnet som ett felt, mens andre deler det opp. Et mellomnavn skaper sjeldnere den samme forvirringen i alfabetisering, siden det holder seg unna selve etternavnsfeltet. Et annet poeng er navnets lengde: fyller barnet ut skjemaer selv senere i livet, med begrenset plass til navnefeltet, kan et langt dobbelt etternavn rett og slett bli tungvint å skrive inn i sin helhet hver eneste gang. Noen foreldre løser dette ved å velge et kortere mellomnavn i tillegg til et enkelt etternavn i stedet, nettopp for å slippe denne typen praktiske floker senere.
Hva som skjer i pass og i utenlandske registre
I passet skrives navnet slik det er registrert i Folkeregisteret, og et dobbelt etternavn med bindestrek kommer derfor med begge deler synlige der barnet ferdes. Det skaper av og til forvirring i land som ikke bruker bindestreksnavn på samme måte, der en tjenestemann kan lure på hvilken del som egentlig er «etternavnet» i deres system. Et mellomnavn skaper sjeldnere den typen forvirring, siden det uansett fremstår som en del av fornavnsfeltet dersom navnet leses av noen som ikke kjenner norsk navnepraksis. Skal barnet på sikt studere eller jobbe i utlandet, er dette et poeng verdt å tenke gjennom allerede når navnet velges, selv om det sjelden er avgjørende alene.
Kan valget endres senere
Golnar og samboeren endte opp med et mellomnavn fra hans slekt og et enkelt etternavn fra hennes, rett og slett fordi de ønsket minst mulig byråkrati senere i livet til datteren. Angrer man på valget, er det fullt mulig å søke om endring hos Skatteetaten på et senere tidspunkt, enten det gjelder å legge til, fjerne eller bytte om på navnedelene. Får datteren selv sterke meninger om navnet sitt når hun blir eldre, gjelder for øvrig andre regler om barnets egen stemme i navnesaker, og foreldrenes opprinnelige valg er ikke nødvendigvis det siste ordet. Slike endringer krever egen søknad og kan ta noe tid å få behandlet, men er ikke en éngangsbeslutning som står fast for alltid. Golnar valgte å tenke på navnevalget som en start snarere enn en avslutning, og fortalte datteren allerede fra hun var liten at navnet hennes gjerne kunne endres senere dersom hun selv ønsket det.
Kort oppsummert
- Et mellomnavn er navnerettslig en del av fornavnet og kan droppes i dagligbruk uten formell godkjenning.
- Et dobbelt etternavn med bindestrek er begge deler av det formelle etternavnet og skal skrives fullt ut i offisielle dokumenter.
- Passet følger det som faktisk står registrert i Folkeregisteret, uansett hvilket alternativ familien har valgt.
- Dobbelt etternavn kan skape forvirring i land som ikke kjenner bindestreksnavn fra norsk navnepraksis.
- Valget mellom mellomnavn og dobbelt etternavn kan endres senere gjennom en ny søknad til Skatteetaten.