Utilbørlig påvirkning utnytter en maktposisjon mot din frie vilje
Utilbørlig påvirkning er en av tre former for aggressiv handelspraksis markedsføringsloven § 9 forbyr, ved siden av trakassering og tvang. Loven rammer det når selgeren utnytter en maktposisjon — for eksempel alder, sykdom eller manglende kunnskap — til å begrense forbrukerens evne til å ta en informert og fri beslutning. Vurderingen er konkret og ser på hvordan presset faktisk virket på akkurat deg.
Utilbørlig påvirkning er en av tre former for aggressiv handelspraksis markedsføringsloven § 9 forbyr, sammen med trakassering og tvang. Loven rammer det når en selger utnytter en maktposisjon overfor deg — for eksempel alder, sykdom, manglende kunnskap om produktet eller en vanskelig livssituasjon — på en måte som begrenser din evne til å ta en informert og fri beslutning. Vurderingen er konkret og ser på hvordan presset faktisk virket på nettopp deg i den aktuelle situasjonen.
Hva loven mener med utilbørlig påvirkning
Begrepet skiller seg fra fysisk tvang eller åpen trakassering ved at presset ofte er mer subtilt. Selgeren truer deg ikke direkte, men bygger opp en situasjon der du opplever at du ikke egentlig har noe reelt valg — kanskje fordi selgeren fremstår som en autoritet du ikke tør motsi, eller fordi salgssituasjonen er lagt opp slik at det krever mer mot å si nei enn å si ja. Markedsføringsloven § 9 fanger opp nettopp dette: det er ikke bare de åpenbare truslene som er forbudt, men enhver bruk av en maktposisjon som i praksis innskrenker din valgfrihet vesentlig.
Lovens ordlyd bygger på EUs direktiv om urimelig handelspraksis, og det norske regelverket skal tolkes i lys av dette. Direktivet definerer utilbørlig påvirkning som en klar maktovervekt selgeren utnytter til å presse deg — uten at det nødvendigvis innebærer noen form for trussel eller fysisk press. Det er nok at selgeren bevisst spiller på en skjevhet i situasjonen for egen vinnings skyld.
Eksempler på maktposisjoner selgere kan utnytte
En selger kan utnytte at du er alene i huset og ikke har noen å rådføre deg med der og da. En selger kan utnytte at du nettopp har mistet en pårørende og er i sorg, eller at du er syk og ikke har overskudd til å diskutere vilkår. En selger kan også utnytte at du ikke forstår det tekniske produktet godt nok til å stille motspørsmål, og bruke fagspråk til å skape en følelse av at du må stole blindt på det selgeren sier. Fellesnevneren er at selgeren aktivt bruker en skjevhet i situasjonen — ikke bare argumenterer for produktet slik enhver selger gjør.
Et annet praktisk eksempel er selgere som oppsøker deg gjennom en kanal du opplever som mer tillitsvekkende enn den egentlig er — for eksempel ved å hevde en tilknytning til det offentlige, til strømnettselskapet eller til en velkjent institusjon uten at det stemmer. Den falske autoriteten er i seg selv med på å bygge opp maktposisjonen selgeren deretter utnytter.
Hvordan påvirkningen skiller seg fra vanlig overtalelse
Vanlig salgsarbeid er lovlig, selv om det er ivrig og entusiastisk. En selger kan godt fremheve fordeler, sammenligne med konkurrenter og oppfordre deg til å bestemme deg. Det som gjør noe til utilbørlig påvirkning, er at selgeren beveger seg fra å overbevise til å utnytte en svakhet hos deg som gjør det vanskelig å tenke klart eller si nei. Loven ser på om en gjennomsnittsforbruker i din situasjon — for eksempel en eldre person alene på døren, eller en person i en akutt krise — ville hatt reell mulighet til å avslå tilbudet.
Et nyttig sjekkspørsmål er om selgeren ville brukt akkurat den samme fremgangsmåten overfor en person som var godt informert, hadde god tid og hadde noen andre til stede for å diskutere avgjørelsen med. Er svaret nei — altså at metoden tydelig er skreddersydd for å utnytte en spesiell sårbarhet — er det en sterk indikasjon på utilbørlig påvirkning.
Hvilke grupper er særlig utsatt
Eldre, personer med kognitiv svikt, nyankomne i Norge med begrensede norskkunnskaper og personer i en sårbar livssituasjon er grupper markedsføringsloven § 9 gir et forsterket vern, fordi terskelen for utilbørlig påvirkning normalt ligger lavere overfor dem. En selger som vet eller burde vite at forbrukeren er i en slik gruppe, må ta ekstra hensyn — og manglende hensyn kan i seg selv styrke vurderingen av at praksisen var ulovlig. Selgere som bevisst oppsøker eldre på dagtid, når yngre familiemedlemmer typisk er på jobb, kan ikke skylde på at de «ikke visste» hvem de møtte.
Hva du kan gjøre hvis du kjenner deg igjen
Har du inngått en avtale du opplever ble presset gjennom på denne måten, kan avtalen settes helt eller delvis til side etter avtaleloven § 36, som gir hjemmel for å sette til side avtaler det er urimelig å holde forbrukeren bundet av. Skriv ned så mye du husker av situasjonen mens minnet er ferskt — hvem som var til stede, hva som ble sagt, og hvorfor du opplevde at du ikke hadde noe valg. Denne beskrivelsen er sentral både i en eventuell klage til Forbrukertilsynet og i en vurdering av om avtalen kan settes til side.
Kort oppsummert
Utilbørlig påvirkning er forbudt etter markedsføringsloven § 9 når en selger utnytter en maktposisjon eller en sårbarhet hos deg til å begrense din frie vilje. Det avgjørende er virkningen på deg i situasjonen, ikke om selgeren mener seg høflig. Ble en avtale presset gjennom på denne måten, kan den settes til side etter avtaleloven § 36.