Mor har gitt store pengegaver til en ny bekjent: kan vi stoppe det?

Hvorfor familien ikke bare kan gripe inn

Barn har ingen rett til å bestemme over foreldrenes penger mens de lever. Arveretten kommer først når mor dør, og den gir ingen rett til å hindre at hun bruker eller gir bort det hun eier. En voksen som forstår konsekvensene av en gave, kan gi bort sparepengene sine til en nabo, en kirke eller en ny bekjent.

Loven skiller derfor skarpt mellom det som er uklokt og det som er rettslig galt. En gave som mor har gitt av fri vilje og med full forståelse, står seg. Ingen kan kreve den tilbake, og familien kan ikke få den stanset.

Når et vergemål kan hjelpe, og når det ikke gjør det

Vergemål etter vergemålsloven § 20 kan opprettes for en voksen som på grunn av blant annet demens, alvorlig svekket helbred eller psykisk lidelse ikke klarer å ivareta sine interesser. Loven sier at vergemålet er et frivillig støttetiltak. Mor må samtykke skriftlig til at det opprettes, til omfanget og til hvem som blir verge. Er hun ikke i stand til å uttrykke ønsker, skal den beste tolkningen av hva hun ville ha villet legges til grunn. Det kan ikke opprettes vergemål som går mot hennes ønsker.

Et slikt vergemål gjør ikke at gavene stanser av seg selv. Mor beholder rettslig handleevne så langt den ikke er tatt fra henne, og hun kan selv gjøre disposisjoner med pengene sine. Vergen skal gi støtte i tråd med hennes ønsker, ikke overstyre henne.

Fratakelse av handleevnen: den strenge veien

Skal pengegavene faktisk stoppes mot mors vilje, må hun fratas den rettslige handleevnen. Det er en egen ordning i vergemålsloven § 22. Vilkårene er at hun er i en tilstand som nevnt i § 20, og at fratakelsen er nødvendig for å hindre at hun utsetter formuen sin for fare for å bli vesentlig forringet, eller at hun blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Fratakelsen kan begrenses til bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner, for eksempel konto og sparepenger, og skal ikke gå lenger enn nødvendig.

Avgjørelsen tas av tingretten, se § 68. Statsforvalteren behandler selve vergemålssaken og kan ved hast fatte et midlertidig vedtak for å avverge vesentlig skade (§ 61). Da må vedtaket om midlertidig fratakelse straks bringes inn for tingretten. Statsforvalteren kan ta saken opp av eget tiltak, og det kan også mors ektefelle eller samboer, foreldre, nærmeste livsarvinger, søsken og behandlende lege (§ 56). Barna kan altså sende inn en begjæring, men utfallet avhenger av helsetilstanden til mor, ikke av hvor store gavene er.

Statsforvalteren skal blant annet innhente legeerklæring og snakke med mor, se § 59. Den som mener mor er ute av stand til å forstå hva hun gjør, bør derfor få dette vurdert av lege.

Når gaven kan være ugyldig selv om pengene er overført

Selv uten vergemål kan en gave settes til side. Avtaleloven § 31 sier at den som har utnyttet en annens letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller avhengighetsforhold til å oppnå fordeler det ikke skal ytes vederlag for, ikke kan holde den andre bundet. En gave er nettopp en fordel uten vederlag. Svik (§ 30) og forhold som ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre gjeldende (§ 33) kan føre til samme resultat. Etter § 36 kan også urimelige disposisjoner settes til side.

Kravet tilhører mor, ikke barna. Det er hun som kan hevde at gaven ikke binder henne. Hun kan gjøre det selv, eller en verge eller fullmektig med riktig mandat kan gjøre det for henne. Fordi foreldelsesloven setter en alminnelig frist på tre år, bør kravet tas opp uten å vente.

Kort oppsummert

• Forstår mor hva hun gjør, kan familien ikke stoppe gavene, og arveretten gir ingen rett til å bestemme mens hun lever.
• Vergemål etter § 20 er frivillig og krever mors samtykke, så det stanser ikke gavene mot hennes vilje.
• Tingretten kan frata mor handleevnen etter § 22 hvis hun er syk nok og det er nødvendig for å hindre utnytting eller vesentlig formuestap.
• Gaver gitt under utnytting, svik eller avhengighet kan være ugyldige etter avtaleloven §§ 30, 31, 33 og 36, men kravet tilhører mor.
• Har noen løyet for å få pengene, kan det være bedrageri som kan anmeldes.
• Første spørsmål er derfor alltid om mor forstår hva hun gjør.