Foreldrene har gjeld de ikke forstår — hva kan barna gjøre?
Hilde finner en bunke ubetalte regninger og et forbrukslån hun aldri visste om da hun rydder hos faren, som de siste årene har blitt tydelig glemsk, og hun lurer på hvordan hun kan hjelpe eldre foreldre med gjeld de ikke lenger forstår rekkevidden av. Løsningen avhenger av om faren fortsatt har samtykkekompetanse: har han det, kan han opprette en fremtidsfullmakt som trer i kraft senere, eller gi banken en disposisjonsfullmakt allerede nå. Mangler han samtykkekompetanse og finnes det ingen dekkende fullmakt, må Statsforvalteren oppnevne en verge. Avtaler inngått etter at evnen til å forstå var borte, kan dessuten være ugyldige.
Hilde finner ubetalte regninger hjemme hos faren
Faren har bodd alene siden moren gikk bort for noen år siden, og Hilde har lenge lagt merke til at han glemmer avtaler og gjentar seg selv i telefonen. Da hun til slutt rydder i skuffen på kjøkkenet, finner hun tre purringer fra samme kredittselskap og et låneavtaledokument for et forbrukslån på over hundre tusen kroner, signert elektronisk for fire måneder siden etter det som ser ut som en telefonselger sin henvendelse. Faren husker knapt samtalen, og har ingen anelse om hva pengene ble brukt til. Hilde vet ikke om dette er et enkeltstående uhell, eller om det har foregått lenger uten at noen i familien har oppdaget det, og hun er usikker på hvor hun i det hele tatt skal begynne. Hun har heller ingen søsken å dele bekymringen med, og føler at ansvaret for å finne ut av dette faller alene på henne, samtidig som hun ikke ønsker å frata faren følelsen av å bestemme over sitt eget liv før det er strengt nødvendig.
Disposisjonsfullmakt og fremtidsfullmakt må opprettes mens faren fortsatt forstår hva han gjør
To ulike verktøy kan gi Hilde en formell rolle i farens økonomi, men begge forutsetter at han fortsatt har samtykkekompetanse i det øyeblikket de opprettes. En disposisjonsfullmakt avtales direkte med banken, og gir Hilde tilgang til å betale regninger og følge med på kontoen mens faren selv fortsatt bestemmer. En fremtidsfullmakt er et mer omfattende privat dokument, der faren i dag utpeker hvem som skal ta over ansvaret for økonomien hans, og hva denne personen skal ha lov til å gjøre, men fullmakten trer først i kraft den dagen han ikke lenger klarer å ivareta egne interesser. Er faren fortsatt klar nok til å forstå hva han signerer, bør familien ikke vente med å få dette på plass, siden vinduet for å opprette slike dokumenter lukkes i det samtykkekompetansen forsvinner for godt. Hilde bør derfor be om en time hos fastlegen relativt raskt, både for å få en vurdering av farens tilstand og for å avklare om det fortsatt er tid til å sette opp en fremtidsfullmakt mens han selv kan velge hvem han stoler på og hva denne personen skal kunne gjøre på hans vegne.
Vergemål trer inn når ingen slik fullmakt finnes
Har faren allerede mistet samtykkekompetansen, og finnes det verken en disposisjonsfullmakt eller en fremtidsfullmakt som dekker situasjonen, er vergemål den eneste veien videre. Hilde eller andre pårørende kan da søke Statsforvalteren om at det oppnevnes en verge, gjerne henne selv, som får ansvar for å forvalte farens økonomiske interesser under Statsforvalterens tilsyn. Ordningen er mer formell og mer kontrollert enn en privat fullmakt, med krav til regnskap og godkjenning av større disposisjoner, men den gir samtidig en klar og trygg ramme rundt forvaltningen når faren selv ikke lenger kan følge med på egne avtaler. Søknaden bør vedlegges en legeerklæring som dokumenterer graden av kognitiv svikt, siden dette er noe av det Statsforvalteren legger mest vekt på i vurderingen. Behandlingstiden kan variere fra noen uker til flere måneder avhengig av saksmengden hos den enkelte Statsforvalter, og Hilde bør derfor ikke vente med å sende inn søknaden i håp om at situasjonen ordner seg av seg selv i mellomtiden, siden ubetalte regninger og eventuelle nye kreditter kan fortsette å hope seg opp mens saken behandles.
Avtaler faren ikke lenger forsto, og hvordan Hilde går videre overfor bankene
Et sentralt poeng for Hilde er at avtaler faren inngikk etter at han faktisk hadde mistet evnen til å forstå hva de innebar, kan være ugyldige, uavhengig av om noen formell fullmakt eller vergemål er på plass. Beviser at forbrukslånet ble inngått i en periode der faren ikke forsto konsekvensene, kan derfor gi grunnlag for å bestride avtalen overfor kredittselskapet. Dette er sjelden enkelt å dokumentere i praksis, og selskapet vil normalt kreve konkret dokumentasjon, gjerne i form av en legeerklæring som sier noe om tidspunktet svikten inntraff. Hildes første steg bør likevel være å ta direkte kontakt med banken og kredittselskapet, forklare situasjonen, og be om at ytterligere kreditt stanses inntil videre, på samme måte som når en eldre forelder er blitt lurt til å overføre penger og familien må reagere raskt overfor banken. Er beløpene betydelige, eller møter hun motstand fra kreditor, kan en advokat med erfaring fra vergemålssaker hjelpe både med å vurdere om avtalen faktisk er ugyldig, og med å sette i gang riktig prosess overfor Statsforvalteren. Hilde bør også be om innsyn i hvilke andre avtaler faren har inngått den siste tiden, siden ett forbrukslån ofte ikke er det eneste tegnet dersom svikten har pågått over tid, og en samlet oversikt gjør det lettere både for banken og for en eventuell fremtidig verge å vurdere hva som faktisk må ryddes opp i.
Kort oppsummert
- En disposisjonsfullmakt og en fremtidsfullmakt må opprettes mens forelderen fortsatt har samtykkekompetanse.
- Mangler en dekkende fullmakt og er samtykkekompetansen borte, må Statsforvalteren oppnevne en verge.
- Uklarheter rundt hva noen har lov til å gjøre på en forelders konto bør avklares tidlig, før flere avtaler inngås.
- Avtaler inngått etter at samtykkekompetansen var tapt, kan være ugyldige, men krever dokumentasjon for å bestrides.
- Kontakt banken direkte, be om at videre kreditt stanses, og søk om vergemål dersom ingen fullmakt finnes.