Gaver og forskudd på arv via fremtidsfullmakt – hva som er lov

Aron lurte på om broren kunne gi seg selv forskudd på arv

Aron sin far har en fremtidsfullmakt der broren er fullmektig, og fullmakten er nå tatt i bruk etter at faren fikk en alvorlig diagnose som gjorde at han ikke lenger kan følge opp egen økonomi. Broren har foreslått at han, som den som bor nærmest og gjør mest av det praktiske arbeidet med faren, bør få et forskudd på sin fremtidige arv nå, mens faren fortsatt lever, som en slags kompensasjon for innsatsen han legger ned uke etter uke. Aron er ikke prinsipielt imot at broren skal få noe ekstra for arbeidet, men lurer på om fullmakten i det hele tatt gir broren lov til å bestemme dette selv, gitt at det er broren selv som både foreslår og skulle godkjenne utbetalingen fra farens konto.

Fremtidsfullmakt gaver: hovedregelen krever et tydelig grunnlag

Fremtidsfullmakt gaver er et område loven er forsiktig med, nettopp fordi det er en åpenbar interessekonflikt når fullmektigen selv, eller noen fullmektigen står nær, skal motta noe av verdi. Hovedregelen er at fullmektigen bare kan gi gaver eller forskudd på arv dersom fullmakten selv uttrykkelig åpner for det, gjerne med presise rammer for beløp eller mottakere. Har fullmakten til Arons far ingen slik bestemmelse, har broren i utgangspunktet ikke adgang til å innvilge seg selv noe forskudd, uansett hvor rimelig det kan virke ut fra hvem som gjør mest av det praktiske arbeidet i hverdagen.

Hvorfor nettopp disse disposisjonene er så utsatt for kontroll

Det som gjør gaver og forskudd via fremtidsfullmakt spesielt sårbart, er at fullmaktsgiveren selv, i kraft av sin situasjon, ikke lenger kan bekrefte om gaven faktisk var ønsket eller ikke. Ved en vanlig gave mens giveren er frisk, kan giveren selv svare for seg dersom noen stiller spørsmål. Her er det fullmektigens egen fremstilling av hva fullmaktsgiveren ville ha villet, som må legges til grunn, og det er nettopp denne mangelen på etterprøvbarhet som gjør at slike disposisjoner lett blir gjenstand for mistanke og tvist mellom søsken i etterkant, uavhengig av om mistanken viser seg berettiget eller ikke når saken til slutt granskes nærmere.

Forholdet til pliktdel og avkorting i det senere arveoppgjøret

Får broren likevel et forskudd på arv, enten fordi fullmakten ga adgang til det eller fordi det skjedde før noen oppdaget at det ikke var i orden, blir det et eget spørsmål ved det senere arveoppgjøret om beløpet skal avkortes i hans andel av arven. Det krever i utgangspunktet at det var satt som en betingelse for ytelsen at den skulle avkortes, noe som sjelden er tenkt gjennom i en akutt situasjon der fullmakten nettopp er tatt i bruk. Er beløpet stort nok til å røre ved pliktdelen til de andre arvingene, kan det i tillegg reise egne spørsmål om selve gyldigheten av disposisjonen, ikke bare om hvordan den skal håndteres i regnskapet senere. For Aron og broren betyr dette at spørsmålet ikke bare handler om hva som føles rettferdig der og da, men om hvordan et forskudd i dag kan slå ut for hele fordelingen mellom søsknene den dagen faren en gang faller fra.

Hva Aron og broren bør gjøre i stedet

Det klokeste for Aron og broren er å avklare spørsmålet skriftlig og i fellesskap, fremfor å la broren treffe beslutningen alene basert på sin egen tolkning av fullmakten. Er fullmakten uklar på dette punktet, bør de kontakte en advokat for å få en vurdering av om ordlyden faktisk åpner for et forskudd, og eventuelt hvor stort beløp som i så fall kan forsvares. Ønsker faren fortsatt selv å gi uttrykk for hva han mener om saken, i den grad helsetilstanden tillater det, bør den viljen dokumenteres skriftlig mens det ennå er mulig, i stedet for at broren alene må stå for tolkningen av hva faren «ville ha villet» flere år senere. Skatt ved slike forskudd bør for øvrig avklares med Skatteetaten i det enkelte tilfellet, siden reglene for gaver og forskudd på arv kan slå ulikt ut avhengig av hva som konkret overføres og til hvem.

Kort oppsummert

• Fremtidsfullmakt gaver krever som hovedregel en uttrykkelig bestemmelse i fullmakten selv, ikke bare fullmektigens egen vurdering av hva som er rimelig.
• Manglende mulighet for fullmaktsgiveren til å bekrefte gaven i etterkant gjør slike disposisjoner spesielt utsatt for mistanke og tvist.
• Et forskudd på arv avkortes i den senere arven bare dersom det var satt som en betingelse for ytelsen.
• Store forskudd kan i tillegg reise egne spørsmål om gyldighet dersom de rører ved de andre arvingenes pliktdel.
• Uklare fullmakter bør avklares skriftlig og med advokatbistand før noe utbetales, ikke i etterkant når uenigheten allerede har oppstått.