§ 22. Fratakelse av den rettslige handleevnen

Den gjør det mulig å fratas den rettslige handleevnen (retten til selv å binde seg ved avtaler). Det er bare aktuelt for en person som er i en av de tilstandene § 20 beskriver. Reglene i andre og tredje ledd sier så nærmere når fratakelse kan skje.

For økonomiske forhold må fratakelsen være nødvendig for å hindre at personen setter formuen eller andre økonomiske interesser i fare for å forringes vesentlig, eller blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Fratakelsen kan begrenses til bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner. Eksempel: En person kan fratas rådigheten over en bestemt eiendel, mens vedkommende beholder rådigheten over alt annet.

For personlige forhold er terskelen høy. Det må være betydelig fare for at personen vil handle på en måte som i vesentlig grad kan skade egne interesser. Fratakelsen gjelder bare på bestemte områder, ikke generelt.

Fratakelse bygger på vergemålet etter § 20. § 20 beskriver hvilke tilstander som kan gi grunnlag, og § 21 sier at personen som har beholdt handleevnen selv kan foreta rettslige handlinger og råde over midler.

Følgene av fratakelsen er regulert videre. § 23 sier hva den som er fratatt handleevnen, som hovedregel likevel beholder adgangen til å gjøre. § 24 gjelder virkningen når vedkommende har handlet ut over sin rett, og henviser til reglene om mindreårige i § 14 og § 15. § 61 handler om midlertidige vedtak, og viser til denne paragrafen.