Må leietaker betale feieavgiften?

Hva er feieavgiften, og hvem skylder den?

Feieavgiften er et kommunalt gebyr for feiing og tilsyn med piper og ildsteder. Den kommer som en regning til eieren av eiendommen. Husleieloven sier ingenting om hvem som skal dekke den i et leieforhold, så svaret må bygges på reglene om hva en leietaker kan pålegges å betale.

Utgangspunktet er at den som eier, betaler for sine eiendomsutgifter. Spørsmålet er om kostnaden kan veltes over på deg gjennom kontrakten.

Hvorfor § 3-7 setter en grense

Husleieloven § 3-7 første ledd lyder: det kan ikke avtales at leier av bolig skal betale andre eller større pengebeløp enn angitt i §§ 3-1 og 3-4 til 3-6. Hvilke beløp er det?

• selve leien (§ 3-1)
• en forholdsmessig del av utleierens utgifter til elektrisitet og brensel, og til vann og avløp etter målt forbruk (§§ 3-1 og 3-4)
• depositum (§ 3-5)
• garanti (§ 3-6)

Feiing og feieavgift står ikke i denne listen. Brensel er ved, olje og lignende som brukes til oppvarming, ikke feiing av pipa. Etter lovens ordlyd kan et eget tillegg for feieavgift derfor ikke avtales for en bolig.

Utleier kan likevel ta feiingen inn i leien

Det betyr ikke at feiingen er gratis for utleier. Leien kan fastsettes høyere, og utleier kan regne med utgiftene når beløpet settes. Forskjellen er at kostnaden da skjer som en del av leien, ikke som en egen avgift som kommer på toppen.

Hva utleier ellers kan kreve ved siden av leien, tas opp lenger ned.

Hvis du allerede har betalt feieavgift

Har du betalt et beløp i strid med § 3-7, kan du alltid kreve det tilbakebetalt eller erstattet av utleier (§ 3-7 annet ledd). Avtalen for øvrig er bindende selv om du krever tilbakebetaling. Kravet gir rente fra den dagen beløpet ble betalt, med mindre du selv i vesentlig grad er medansvarlig for overtredelsen (§ 3-7 tredje ledd).

Loven setter ikke en egen frist for dette kravet i § 3-7. Hvor lenge du kan vente, følger av de vanlige reglene om foreldelse. Det er likevel lurt å kreve beløpet tilbake skriftlig så snart du oppdager det, og å oppgi beløp, dato og hvilken post i kontrakten utleier har støttet seg på.

Hva «andre pengebeløp» betyr i praksis

Forbudet i § 3-7 er bredt formulert. Det rammer ikke bare en post som heter feieavgift, men enhver ytelse utover leie, strøm og brensel, målt vann og avløp, depositum og garanti. Det kan være gebyrer, administrasjonskostnader og kommunale avgifter som ikke er målt forbruk.

Det betyr også at utleier ikke kan unngå forbudet ved å gi kostnaden et annet navn. Er posten i realiteten en videreføring av en eiendomsutgift, rammes den av § 3-7. Er du i tvil, be om å få oppgitt hvilken bestemmelse i loven utleier mener gir adgang til å kreve beløpet. Se også hva utleier kan kreve betalt i tillegg til leien og hva loven sier i husleieloven § 3-1.

Når kontrakten gjelder lokale

§ 3-7 gjelder bare for bolig. Leier du et lokale, kan loven i stor grad fravikes i avtale (§ 1-2 annet ledd). Da kan partene avtale at leietaker dekker kommunale gebyrer, inkludert feiing. Som bolig regnes husrom som helt eller i en ikke helt ubetydelig del skal brukes til beboelse (§ 1-1 femte ledd).

Leier du hus til ferie og fritid, gjelder ikke husleieloven i det hele tatt (§ 1-1 fjerde ledd). Da avgjør kontrakten alene.

Feieren skal inn, og det må du tåle

Å slippe regningen betyr ikke at du kan nekte feieren adgang. Du plikter å gi utleier eller andre adgang til husrommet i den utstrekning det trengs for å gjennomføre pliktig vedlikehold og tilsyn, og du skal ha melding i rimelig tid i forveien (§ 5-6 første og tredje ledd).

Kort oppsummert

• Spørsmålet om feieavgift leietaker må betale, besvares ut fra § 3-7: ved leie av bolig kan du ikke pålegges andre beløp enn leie og de bidragene §§ 3-1 og 3-4 til 3-6 nevner.
• Husleieloven nevner ikke feieavgift, og feiing av pipa er ikke elektrisitet, brensel eller målt forbruk av vann og avløp.
• Utleier kan ta kostnaden inn i en fast leie, men ikke kreve den som et eget tillegg.
• Har du betalt i strid med § 3-7, kan du kreve tilbake beløpet med rente fra betalingsdagen.
• Leier du lokale eller ferieeiendom, gjelder ikke forbudet på samme måte, og kontrakten får større vekt.