Kan jeg klage på at politiet delte opplysninger om meg?

Hva politiets taushetsplikt omfatter

Alle som er ansatt i eller arbeider for politiet eller påtalemyndigheten, skal hindre at andre får vite det de får kjennskap til om noens personlige forhold. Det står i politiregisterloven § 23. Plikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet, og den gjelder overfor andre i politiet, med mindre opplysningene skal brukes internt etter reglene i loven.

Taushetsplikten er altså hovedregelen. Det er ikke bare opplysninger fra straffesaker som er vernet. Politiet vet mye om folk fra nødanrop, kontroller, anmeldelser og tips. Slike opplysninger skal ikke fortelles videre til naboer, arbeidsgivere, venner eller journalister bare fordi en tjenesteperson kjenner til dem.

Når politiet likevel kan dele opplysninger

Mange tror at all deling er ulovlig. Det stemmer ikke. Loven har flere unntak, og det er derfor ikke hver gang du blir overrasket over hva politiet har sagt, at det er brudd.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger deles når:

• du selv har samtykket, eller opplysningene er alminnelig kjent eller tilgjengelige andre steder (§ 24)
• mottakeren er part i saken, fornærmet, etterlatt, eller en som opplysningene direkte gjelder (§ 25)
• opplysningene brukes i selve straffesaken, for eksempel i etterforskningen
• det er nødvendig for å avverge et lovbrudd, eller for å forebygge det når andre løsninger er utilstrekkelige (§ 27)
• det er nødvendig for ordenstjenesten og politiets service- og bistandsfunksjon (§ 28)
• et annet offentlig organ eller en privat trenger opplysningene for å gjøre oppgaver de har etter lov (§ 30 og § 31)

Selv når et unntak gjelder, må delingen være nødvendig og forholdsmessig. Politiet skal blant annet vurdere hvem som mottar opplysningene, om mottakeren selv har taushetsplikt, og hvor sikre opplysningene er. Er det mulig og hensiktsmessig, bør den det gjelder varsles før utleveringen.

Slik finner du ut hva som er delt

Du har rett til å få vite om opplysninger om deg er utlevert, hvem de er utlevert til og hvilke opplysninger det gjelder. Det følger av politiregisterloven § 49 tredje ledd. Retten kan begrenses hvis det er nødvendig av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen eller sikkerhet.

Kravet fremsettes skriftlig til politiet. Du må identifisere deg og si hvilke behandlinger det gjelder. Politiet skal svare så fort som mulig og senest innen 30 dager (§ 54). Avslår de, skal begrunnelsen være slik at den ikke røper om du er registrert.

Slik klager du når politiet delte opplysninger om deg

Brudd på taushetsplikten kan påklages til overordnet organ etter § 55. For klagen gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer. Klagefristen for vedtak er tre uker etter at du fikk underretning (forvaltningsloven § 29), og det tryggeste er å regne med den fristen også her. Riksadvokatens avgjørelser kan ikke påklages.

Du kan også be Datatilsynet kontrollere at opplysningene om deg er behandlet i samsvar med loven (§ 59). Tilsynet er en egen vei ved siden av klagen, og du kan bruke begge.

I klagen bør du skrive hva som ble delt, hvem som fikk det, når du fikk vite om det, og hvorfor du mener delingen ikke var lovlig. Legg ved det du har av dokumentasjon, for eksempel en melding eller et svar på innsynskravet.

Et eksempel fra en arbeidsplass

Marit Haugen fikk en samtale fra sjefen sin. Han visste at hun hadde vært innkalt til avhør etter en bagatellmessig sak om en krangel på en fest. Politibetjenten som tok avhøret, kjente sjefen privat og hadde nevnt det. Marit mistet to vakter à 6 200 kroner fordi sjefen tok henne ut av vaktlisten.

Hun sendte et innsynskrav og fikk svar etter 24 dager. Utleveringen sto i loggen, og det fantes ingen begrunnelse som falt under unntakene. Marit klaget til politidistriktet, krevde 12 400 kroner for tapt inntekt og ba i tillegg om oppreisning, en sum for selve krenkelsen. Politidistriktet gikk gjennom saken og beklaget.

Brudd på reglene om utlevering og taushetsplikt gir etter § 56 erstatning etter de alminnelige reglene. Erstatningen svarer til det økonomiske tapet. Oppreisning kan også tilkjennes når det er rimelig, med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse hos den ansvarlige.

Når et brudd også er straffbart

Den som krenker taushetsplikt etter lov eller forskrift, kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter straffeloven § 209. Grovt uaktsomme brudd straffes på samme måte. Et slikt tilfelle anmelder du, og saker som gjelder politiets egne ansatte, behandles av Spesialenheten for politisaker. Du kan lese mer om forskjellen mellom en klage og en anmeldelse i artikkelen om klage på politiet.

Du kan også gå til retten. Den registrerte kan saksøke den behandlingsansvarlige hvis rettighetene hans er krenket, uavhengig av klagen og tilsynet (§ 57).

Kort oppsummert

• Politiet har taushetsplikt om personlige forhold, og du kan klage hvis politiet delte opplysninger om deg uten at et unntak gjelder.
• Unntakene er mange: samtykke, parter i saken, selve straffesaken, avverging av lovbrudd og mottakere som trenger opplysningene for lovpålagte oppgaver.
• Be om innsyn i hvem som har fått opplysningene. Politiet skal svare innen 30 dager.
• Klag til overordnet organ, be Datatilsynet kontrollere saken, og vurder erstatning og anmeldelse hvis bruddet er alvorlig.