§ 25. Taushetsplikt overfor parter og i erstatningssaker

Paragrafen gjør at taushetsplikten ikke rammer dem som selv er berørt av en sak. Opplysninger i saken kan gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede og etterlatte, for representantene deres, og for dem som opplysningene direkte gjelder. Fornærmede og etterlatte nevnes særskilt, og representanter kan handle på deres vegne. Dessuten er alle som opplysningene direkte gjelder, med, slik at også en person som er nevnt i saken uten å være part, kan få opplysninger om seg selv.

Annet ledd handler om erstatning. Taushetsplikten hindrer ikke at opplysninger brukes i en sak om erstatning etter straffeforfølgning, som er regulert i straffeprosessloven kapittel 31.

Tredje ledd setter en grense. Unntakene fra taushetsplikten gjelder ikke for opplysninger som kan svekke politiets forebygging og oppklaring av lovbrudd, eller arbeidet med ro og orden, hvis de blir kjent. Straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn kan likevel gi tilgang.

Paragrafen er ett av flere unntak i kapittel 6 og bygger på hovedregelen i § 23. § 24 gir rom for deling når personen samtykker eller behovet for beskyttelse er dekket. § 26 gjelder bruk i den enkelte straffesak, og § 27 gjelder utlevering for å avverge lovbrudd. §§ 28 til 31 gjelder utlevering i bestemte oppgaver eller for mottakers interesse, blant annet til offentlige organer og private. Paragrafen om pålegg om taushetsplikt (§ 35) viser tilbake til denne.

Eksempel: En fornærmet i en sak vil vite hva politiet har registrert om saken. Taushetsplikten stenger ikke for at opplysninger i saken gis til vedkommende. Er det derimot opplysninger som kan skade politiets forebyggende arbeid, gjelder unntaket ikke, med mindre straffeprosessloven gir innsyn.