§ 209. Brudd på taushetsplikt

Paragrafen straffer brudd på taushetsplikt (plikten til å holde opplysninger hemmelige) når plikten følger av lov eller forskrift. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. Loven rammer to handlinger. Den første er å bryte selve plikten. Den andre er å bruke en hemmelig opplysning til å skaffe seg eller andre en urettmessig fordel, og her kreves det forsett (at man handler bevisst).

Bestemmelsen rekker lenger enn lov og forskrift. Taushetsplikt som følger av en gyldig instruks (pålegg) for arbeid eller tjeneste i et statlig eller kommunalt organ, er også dekket. Den som arbeider for stat eller kommune, kan dessuten straffes for brudd som skjer etter at arbeidet er slutt. Plikten varer altså videre etter at man har sluttet.

To regler om skyld og medvirkning er verdt å merke seg. Grovt uaktsomt (svært skjødesløst) brudd straffes på samme måte som forsettlig brudd. Medvirkning (å hjelpe til) er ikke straffbar. Den som bare hjelper en annen med å bryte taushetsplikten, rammes derfor ikke av denne paragrafen. Eksempel: en ansatt i et kommunalt organ som er svært uforsiktig med taushetsbelagte opplysninger, kan straffes selv om vedkommende ikke ville røpe noe. Eksemplet er konstruert.

Nabobestemmelsene bygger videre på dette. § 210 gjelder grovt brudd på taushetsplikt, med fengsel inntil tre år. § 211 har en egen regel for noen yrkesgrupper, som prester og forsvarere i straffesaker. Andre bestemmelser i nærheten er § 205 om krenkelse av privat kommunikasjon, § 206 om fare for driftshindring og § 221 om uriktig forklaring. § 207 og § 208 er opphevet.