§ 55. Klageadgang etter politiregisterloven

Paragrafen gir den registrerte, eller den som tror at vedkommende er registrert, rett til å klage til et overordnet organ. Personen behøver ikke være sikker på at det finnes en registrering; det holder at vedkommende antar det. Retten gjelder avgjørelser som er truffet etter politiregisterloven. Loven nevner blant annet avgjørelser om vandelskontroll, innsyn og erstatning. Riksadvokatens avgjørelser kan ikke påklages.

Forvaltningsloven kapittel VI kommer til anvendelse, men bare der det passer. Klageretten avskjærer ikke andre veier. Den registrertes rett til å få Datatilsynet til å kontrollere behandlingen etter § 59, og til å få Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten til å gjøre det samme etter § 68, står uendret. Kontrollutvalget skal etter begjæring undersøke om opplysningene om personen er behandlet i samsvar med loven. Gjelder saken Politiets sikkerhetstjeneste, fremmes begjæringen etter en egen lov om kontroll med tjenestene. Klagen kommer altså i tillegg.

I tillegg gjelder siste ledd i § 54 tilsvarende. Det leddet krever at et avslag begrunnes uten å røpe at det finnes en registrering. Regelen om begrunnelse uten å røpe en registrering gjelder altså også her.

§ 55 er klagereglen i kapittelet om klageadgang, erstatning og rettsmidler. Erstatning har egen paragraf i § 56: Den behandlingsansvarlige må dekke skade fra ulovlig behandling, og ansvaret gjelder uavhengig av skyld. En avgjørelse om erstatning kan påklages etter § 55. Rettsmidler i § 57 lar den registrerte gå til søksmål mot den behandlingsansvarlige eller databehandleren, uavhengig av klageretten etter denne paragrafen. Saksbehandlingen rundt innsyn, retting, sperring og sletting står i § 54.

Eksempel: Politiet avslår en begjæring om innsyn. Den som fikk avslaget, kan klage til organet over politiet. Avgjørelsen fra Riksadvokaten kan derimot ikke påklages.