Klage på politiet – Spesialenheten eller politidistriktet

Spesialenheten når mistanken gjelder noe straffbart

Spesialenheten for politisaker etterforsker og tar stilling til saker der en politiansatt eller påtalejurist mistenkes for å ha begått en straffbar handling i tjenesten, for eksempel unødvendig maktbruk eller en klart uriktig fremgangsmåte. Dette er den rette veien når Gunnar mener noe mer enn bare tonen eller servicen var galt, altså at selve handlingen kan ha vært ulovlig. En henleggelse fra Spesialenheten kan påklages videre til Riksadvokaten innen tre uker fra Gunnar er underrettet om avgjørelsen, og klagen sendes da til Spesialenheten selv, som oversender saksdokumentene videre.

Spesialenhetens saker behandles av jurister med etterforskningskompetanse, uavhengig av det ordinære politidistriktet, nettopp for å sikre at politiansatte ikke etterforsker seg selv eller kolleger i egen organisasjon. Konkluderer Spesialenheten med at det ikke er grunnlag for straffansvar, betyr ikke det nødvendigvis at Gunnars opplevelse var ubegrunnet, bare at terskelen for straff etter loven ikke ble ansett som nådd i akkurat denne saken.

Klage på politiet til politidistriktet når det handler om opptreden

Var problemet i stedet at betjenten var uhøflig, avfeiende eller brukte en tone Gunnar opplevde som respektløs, uten at noe av dette i seg selv er straffbart, er riktig vei en klage til politidistriktet eller politimesteren. Denne typen klager brukes til å ta opp kritikkverdig, men ikke nødvendigvis ulovlig, opptreden, og politiet opplyser selv at slike saker normalt bør være ferdigbehandlet innen om lag én måned. Denne fristen er politiets egen behandlingsfrist for saken, ikke en frist for når Gunnar selv må klage.

En slik klage kan Gunnar som regel sende både skriftlig og muntlig, gjennom politidistriktets egne kanaler for tilbakemeldinger eller direkte til politimesteren. Jo raskere klagen sendes etter hendelsen, desto lettere er det som regel å få den fulgt opp, siden både Gunnars egen hukommelse og eventuelle vaktlister eller loggføringer hos politiet er ferskere.

Hva de to sporene faktisk kan føre til

Det er en vesentlig forskjell på hva de to veiene kan gi Gunnar. En anmeldelse til Spesialenheten kan i ytterste konsekvens føre til straffansvar for den ansatte, mens en klage til politidistriktet normalt fører til en intern tilbakemelding, en beklagelse, eller i noen tilfeller en personalmessig oppfølging av den aktuelle betjenten. Ingen av sporene gir Gunnar automatisk noen erstatning for det han har opplevd. Mener han i tillegg at han ble utsatt for noe som kvalifiserer til erstatning for uberettiget straffeforfølgning, er det en helt egen søknad han eventuelt må sende, uavhengig av om han også klager eller anmelder selve opptredenen.

Kan du bruke begge veiene samtidig

Er Gunnar usikker på om forholdet er straffbart eller bare kritikkverdig, er det ikke noe i veien for at han sender en anmeldelse til Spesialenheten og lar dem selv vurdere om terskelen for straffansvar er nådd. Mener han i tillegg at han ble pågrepet eller innbrakt uten tilstrekkelig grunn, er dette noe som kan tas opp i samme anmeldelse, siden det da handler om selve lovligheten av frihetsberøvelsen, ikke bare tonen underveis. Har han filmet episoden selv, for eksempel fordi det skjedde i forbindelse med en pågripelse han observerte, bør opptaket legges ved som dokumentasjon uansett hvilken vei han velger.

Hva Gunnar bør skrive i selve henvendelsen

Uansett hvilken vei Gunnar velger, styrker det saken å beskrive hendelsen konkret: dato, klokkeslett, sted, hvilket politidistrikt eller kjøretøy som var involvert, og hva som konkret ble sagt eller gjort. En generell beskrivelse av å ha blitt dårlig behandlet er vanskeligere å følge opp enn en presis gjengivelse av ordene og handlingene som faktisk utløste reaksjonen hans. Har han vitner til episoden, bør deres kontaktinformasjon tas med allerede i den første henvendelsen.

Gunnar bør også vurdere om han faktisk ønsker en tilbakemelding eller om formålet primært er å få hendelsen registrert et sted. Begge deler er legitime grunner til å ta kontakt, men det påvirker hvor detaljert svaret han kan forvente tilbake, blir. En kort henvendelse med ønske om at forholdet noteres, behandles ofte raskere enn en henvendelse som ber om en fullstendig redegjørelse fra politidistriktets side.

Uansett hvilket formål Gunnar har med henvendelsen, koster det ham lite å sende den. Mange kvier seg for å klage fordi de tror det ikke fører til noe, men selv en registrert klage kan ha betydning dersom politidistriktet på et senere tidspunkt ser et mønster i tilbakemeldinger om samme betjent eller samme type situasjon. Enkeltklager som i utgangspunktet virker små, kan samlet sett bidra til at politidistriktet setter i verk tiltak som ellers ikke ville blitt vurdert. Gunnar mister med andre ord ingenting på å sende inn en klage, selv om han er usikker på hvor stor sak han egentlig ønsker å gjøre det til.

Kort oppsummert

• Anmeldelse til Spesialenheten for politisaker brukes ved mistanke om en straffbar handling begått av en politiansatt i tjenesten.
• Klage på politiet til politidistriktet eller politimesteren brukes ved kritikkverdig, men ikke straffbar, opptreden, som dårlig tone eller service.
• Politiet opplyser at klager til distriktet normalt bør være ferdigbehandlet innen om lag én måned.
• En henleggelse fra Spesialenheten kan påklages til Riksadvokaten innen tre uker fra du er underrettet.
• Ingen av de to sporene gir automatisk erstatning, det krever en egen søknad om erstatning for uberettiget straffeforfølgning.