§ 54. Slik ber du om innsyn, retting, sperring eller sletting

Paragrafen forteller hvordan en registrert går fram for å få innsyn, retting, sperring eller sletting. Begjæringen skal være skriftlig og rettes til politiet eller påtalemyndigheten. Den må si hvilke behandlinger av opplysninger den gjelder, og den som ber om noe, må identifisere seg. Den behandlingsansvarlige avgjør om begjæringen skal føre fram. Samtidig skal den sørge for at bare opplysninger om den som ber om noe, blir rettet, sperret, slettet eller åpnet for innsyn.

Reglene i andre ledd setter tidsramme og form for svaret. Svaret skal komme så raskt som mulig, og fristen er 30 dager. Tas begjæringen til følge, skal opplysningene som hovedregel gis skriftlig. Kongen kan likevel bestemme noe annet for enkelte behandlinger.

Ved avslag skal politiet gi en begrunnelse, men den må formuleres slik at den ikke avslører at det finnes en registrering. Avslaget skal altså ikke i seg selv bekrefte eller avkrefte noe. Flere paragrafer viser til § 54, blant annet § 55 om klageadgang, § 59 om Datatilsynets kontroll etter begjæring fra den registrerte og § 68 om tilsyn og kontroll etter begjæring.

§ 54 er verktøyet for rettighetene i de tilgrensende paragrafene. Sletting og sperring fordi opplysningene ikke lenger trengs, er regulert i § 50, mens § 52 sier hva sperrede opplysninger kan brukes til. Er mangelfulle opplysninger utlevert videre, gir § 53 politiet en handleplikt overfor mottakeren. Slik henger begjæring, svar og oppfølging sammen.

Eksempel: En person sender en skriftlig begjæring om å få vite hva som er registrert, og legger ved legitimasjon. Politiet svarer innen fristen. Ved avslag begrunnes det uten å røpe om personen er registrert.