Politiet tok bilde av meg og noterte navnet – det som registreres

Hvorfor politiet registrerer deg uten at du er siktet

Politiet trenger ikke mistanke om et konkret straffbart forhold for å notere ned opplysninger om deg i forbindelse med en kontroll. Bilde, navn, tidspunkt og sted kan registreres som en del av alminnelig politiarbeid, for eksempel for å kunne knytte sammen observasjoner over tid i et område med gjentatt uro. Dette er ikke det samme som å bli siktet, og det er heller ikke en reaksjon i seg selv, men det betyr at opplysningene om deg like fullt havner et sted i systemet.

Dette gjelder også i situasjoner der du selv opplever kontrollen som helt rutinemessig og uten dramatikk, for eksempel i forbindelse med et arrangement eller en generell patrulje i et område. Politiet trenger ikke begrunne registreringen overfor deg der og da, men det betyr ikke at det ikke ligger en registrering et sted i etterkant, selv om du selv går videre uten å tenke mer over episoden. Er du bare kortvarig innom et sted der politiet gjennomfører en større aksjon, kan du likevel bli registrert som en del av den generelle aktivitetsloggen for stedet og tidspunktet, selv uten at du selv opplevde at noe spesielt skjedde. Denne typen registrering skiller seg fra å bli siktet på et grunnleggende plan: den er ikke knyttet til noen konkret mistanke om deg personlig, men til stedet, tidspunktet eller situasjonen politiet fulgte opp der og da.

Hvilke registre dette normalt havner i

Opplysningene lagres i registre forvaltet blant annet av Kripos, med hjemmel i politiregisterloven og tilhørende forskrift. Dette er egne registre, atskilt fra for eksempel DNA-registeret som brukes ved konkret mistanke om straffbare forhold, se DNA-profil i registeret etter henleggelse for hvordan de biologiske sporene håndteres. Registrene som gjelder kontroller og observasjoner, brukes primært til kriminaletterretning, altså til å bygge et bilde av mønstre over tid, ikke til å dokumentere skyld i en konkret sak.

I tillegg til Kripos kan opplysninger også ligge i det enkelte politidistriktets egne systemer, avhengig av hvordan kontrollen ble håndtert og hva slags hendelse den ble knyttet til. Det er derfor ikke sikkert at én enkelt henvendelse dekker alle steder opplysningene dine kan befinne seg, selv om Kripos ofte er et naturlig utgangspunkt for en generell forespørsel. Hvilket konkret register en registrering havner i, avhenger gjerne av hvilken avdeling eller hvilket formål kontrollen opprinnelig hadde, noe som sjelden blir kommunisert tydelig til deg der og da.

Hvor lenge opplysningene ligger der

Lagringstiden for denne typen opplysninger varierer med hvilket register det er snakk om og hva slags sak det eventuelt er koblet til, og det finnes ingen generell frist som gjelder likt for alle. Det er derfor ikke mulig å slå fast på generelt grunnlag hvor lenge akkurat dine opplysninger blir liggende, uten å be om innsyn i den konkrete saken din.

Er registreringen knyttet til en konkret, avsluttet sak, kan sletting eller anonymisering av opplysningene komme raskere enn for mer generelle observasjonsregistre som ikke er tilknyttet noen enkeltsak. Nettopp fordi variasjonen er så stor, er det vanskelig å gi et generelt svar uten å kjenne den konkrete registreringen din. Har saken din aldri utviklet seg til noe mer enn en kontroll uten oppfølging, er det ofte disse mer generelle registrene, med lengre og mindre forutsigbar lagringstid, opplysningene dine havner i.

Slik ber du om innsyn, og hvor du klager om du er uenig

Du har som hovedregel rett til innsyn i hva politiet har registrert om deg, og du kan sende en skriftlig forespørsel til politidistriktet eller Kripos for å få vite dette. Innsyn kan i noen tilfeller nektes, blant annet av hensyn til pågående etterforskning eller rikets sikkerhet, men da bør du få en begrunnelse for avslaget. Får du ikke svar på henvendelsen din i det hele tatt, kan du også vurdere en administrativ klage til politidistriktet, se Spesialenheten henla klagen min mot politiet for skillet mellom en slik klage og en anmeldelse. Mener du at opplysningene ligger der uten grunnlag, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med politiets behandling av personopplysninger.

Be om at forespørselen din journalføres, slik at du har en dato å vise til dersom svaret uteblir. Får du avslag på innsyn, har du krav på å få vite hvilken bestemmelse avslaget bygger på, selv om selve innholdet i vurderingen ikke alltid følger med. Er du fortsatt uenig etter det, kan Datatilsynet i sin tur be politiet redegjøre nærmere for grunnlaget. Det kan også være lurt å be om en kopi av selve svaret du får, uavhengig av utfall, slik at du har dokumentasjon på at du faktisk har bedt om innsyn dersom du senere velger å gå videre med saken. Mener du samtidig at selve måten kontrollen eller fotograferingen ble gjennomført på var unødvendig invaderende, er dette noe som kan tas opp som en administrativ klage uavhengig av selve spørsmålet om innsyn.

Kort oppsummert

• Politiet registrerer bilde, navn, tidspunkt og sted uten at du er siktet for noe.
• Opplysningene havner i registre forvaltet blant annet av Kripos, med hjemmel i politiregisterloven.
• Lagringstiden varierer med registertype og sakstype, det finnes ingen felles frist.
• Du har som hovedregel rett til innsyn i det som er registrert om deg.
• Nektes innsyn uten god begrunnelse, eller mener du opplysningene mangler grunnlag, kan du klage til Datatilsynet.