§ 49. Innsyn i opplysninger politiet har om deg

Paragrafen gir den registrerte, altså personen opplysningene handler om, rett til å få vite hva politiet har om vedkommende. Retten er delt etter hvor opplysningene finnes. I en enkelt straffesak får personen dokumentinnsyn etter reglene i straffeprosessloven. Utenfor straffesaker kan personen få vite hva som er lagret om ham eller henne.

I tillegg har personen en egen rett til å få vite om opplysninger er gitt videre. Retten omfatter tre ting: om det har skjedd en utlevering, hvem som fikk opplysningene, og hva de fikk. Den gjelder både i og utenfor straffesaker. Retten henger sammen med informasjonsplikten i § 48, der den behandlingsansvarlige selv skal si fra om utlevering til offentlige organer og private.

Retten til å få vite hva som er registrert, og retten til å få vite om utleveringer, kan nektes. Loven nevner flere grunner. Blant dem er hensynet til kriminalitetsbekjempelse, nasjonal sikkerhet og vern av andre enn den registrerte. Også gjennomføring av straffereaksjoner og kontrolloppgavene til organet som har fått opplysningene kan gi grunnlag for avslag. Begrensningen gjelder etter ordlyden bare disse to rettighetene, ikke dokumentinnsynet i straffesaken.

Fremgangsmåten står i § 54. Begjæringen må være skriftlig og sendes til politiet eller påtalemyndigheten, og personen må identifisere seg. Feil i opplysningene som innsynet avdekker, kan rettes etter § 51, og § 50 regulerer sletting og sperring. Flere paragrafer viser til denne, blant annet §§ 30 og 31 om utlevering og § 60 om Datatilsynets virkemidler.

Eksempel: En person som ikke er part i en straffesak, ber om oversikt over det politiet har registrert. Personen har rett til å få vite hva som er registrert og om noe er gitt til andre. Politiet kan likevel nekte hvis innsyn ville skade kriminalitetsbekjempelsen.