Kan jeg klage til Forbrukertilsynet om en strømselger presser meg?

Hvem fører tilsyn med aggressivt strømsalg

Strømmarkedet har fått et eget forbrukervern i energiloven kapittel 4 A, som blant annet regulerer hvordan strømavtaler kan selges til forbrukere. Energiloven § 4 A-5 slår fast at Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn med disse reglene, og at markedsføringslovens ordinære saksbehandlingsregler gjelder når tilsynet behandler saker på strømområdet. I praksis betyr det at et aggressivt strømsalg kan angripes fra to kanter samtidig: som brudd på det generelle forbudet mot aggressiv handelspraksis i markedsføringsloven § 9, og som brudd på de strømspesifikke reglene i energiloven kapittel 4 A. Reglene i kapittel 4 A er ufravikelige til ugunst for deg som forbruker etter § 4 A-1 — det vil si at strømselgeren ikke kan avtale seg bort fra dem, uansett hva som eventuelt står i avtalevilkårene.

Hva slags press fra strømselgere er ulovlig

Strømbransjen har vært kjent for salgsmetoder som ligger tett opptil grensen for det lovlige — dørselgere som skaper hastverk, telefonselgere som ikke gir deg tid til å tenke, eller selgere på stand som gjør det vanskelig å gå videre uten å svare. Markedsføringsloven § 9 forbyr trakassering, tvang og utilbørlig påvirkning, og strømsalg der du opplever deg presset til å signere der og da, eller der selgeren nekter å akseptere et nei, faller normalt inn under dette forbudet. I tillegg krever energiloven § 4 A-3 at et tilbud om strømavtale ved telefon-, dør-, stand- eller butikksalg skal gis skriftlig, og at du ikke kan akseptere det før tidligst 24 timer etter at du har mottatt det skriftlige tilbudet — denne nedkjølingsperioden (ventetiden før du lovlig kan si ja) er nettopp ment å motvirke presset i selve salgssituasjonen.

Krever en selger at du signerer eller bekrefter avtalen umiddelbart, uten å vise deg det skriftlige tilbudet først, er dette i seg selv et brudd på § 4 A-3, uavhengig av om det i tillegg foreligger aggressiv handelspraksis etter § 9. De to bestemmelsene utfyller hverandre og gir deg dermed to selvstendige grunnlag å vise til i en klage.

Skiftende priser, uklare opplysninger om bindingstid og løfter som ikke gjenspeiles i den skriftlige avtalen, er også gjentakende trekk ved klager på strømsalg. Har selgeren muntlig lovet noe annet enn det som til slutt står i avtalen du mottar skriftlig, er det den skriftlige teksten som normalt blir avgjørende ved en tvist — men et sprik mellom det muntlige løftet og det skriftlige tilbudet kan i seg selv underbygge at markedsføringen var villedende.

Hvordan sender du klagen

Gå inn på Forbrukertilsynets nettsider og bruk klageskjemaet der. Oppgi navn på selskapet, dato og eventuelt klokkeslett for hendelsen, og beskriv så konkret som mulig hva selgeren sa og gjorde. Har du en SMS, e-post eller et opptak av samtalen, legg det ved. Jo mer presis beskrivelsen er, desto lettere er det for tilsynet å vurdere om terskelen for aggressiv handelspraksis er nådd. Beskriv gjerne også om selgeren viste deg noe skriftlig tilbud i forkant, eller om du ble bedt om å akseptere avtalen umiddelbart på stedet.

Hva skjer etter at du har klaget

Forbrukertilsynet behandler ikke din klage som et krav om erstatning eller heving av avtalen — det må du eventuelt forfølge selv, for eksempel gjennom Forbrukerrådet eller domstolene. Det tilsynet kan gjøre, er å undersøke selskapets praksis generelt, be om at praksisen endres, og i alvorlige eller gjentatte tilfeller sende saken videre til Markedsrådet for vurdering av overtredelsesgebyr. Én enkeltklage kan derfor være med på å bygge opp et bilde av et selskaps praksis, selv om den ikke løser din konkrete sak direkte.

Vil du samtidig ha hjelp til å komme ut av selve strømavtalen eller få tilbake penger du mener du har betalt for mye, er Forbrukerrådet et bedre sted å starte enn Forbrukertilsynet. De to instansene utfyller hverandre: Forbrukertilsynet håndhever regelverket overfor selskapet som sådan, mens Forbrukerrådet kan bistå deg i din konkrete tvist med strømselgeren.

Andre rettigheter du har ved uønsket strømsalg

Ble strømavtalen inngått ved telefonsalg, dørsalg eller på stand, har du normalt 14 dagers angrerett etter angrerettloven § 20 jf. § 21 — dette gjelder også strømavtaler, i motsetning til enkelte andre tjenester. Du trenger ikke begrunne hvorfor du angrer. Kombinasjonen av angrerett og forbudet mot aggressiv handelspraksis gir deg to selvstendige veier ut av en avtale du opplever ble presset gjennom, og du kan benytte begge uavhengig av hverandre.

Kort oppsummert

Du kan klage til Forbrukertilsynet på en strømselger som presser deg, og tilsynet fører tilsyn med nettopp dette etter energiloven § 4 A-5. Selve presset rammes normalt av markedsføringsloven § 9. Husk også at du som regel har 14 dagers angrerett på strømavtaler inngått utenfor fast forretningssted, uavhengig av om du klager.