Kan jeg melde en selger som bruker skremselstaktikk mot eldre?

Hva regnes som skremselstaktikk

Skremselstaktikk er forsøk på å fremkalle frykt eller bekymring hos den som blir kontaktet, for å presse frem en rask beslutning uten normal betenkningstid. Det kan være påstander om at datamaskinen eller bankkontoen er «hacket» og at et raskt kjøp av sikkerhetsprogramvare er nødvendig for å unngå tap, advarsler om at strømavtalen «snart blir kansellert» dersom man ikke bytter leverandør med en gang, eller antydninger om at man går glipp av viktige rettigheter eller penger dersom man ikke sier ja umiddelbart under samtalen. Fellesnevneren for alle disse eksemplene er at frykten som skapes, ikke står i noe rimelig forhold til den faktiske virkeligheten eller risikoen. Ofte kombineres skremselstaktikken med en påstand om at «løsningen» selgeren tilbyr, akkurat nå er det eneste som kan avverge problemet - noe som binder sammen frykten og selve kjøpspresset i én og samme salgssamtale.

Særlig vern for sårbare forbrukergrupper

Markedsføringsloven § 9 skal vurderes ut fra hvordan handelspraksisen fremstår overfor den konkrete forbrukergruppen den retter seg mot, ikke bare overfor en gjennomsnittsforbruker generelt. Retter salgsmetoden seg spesielt mot eldre, personer med kognitiv svikt eller andre grupper som er mer mottakelige for press, skal det mindre til før atferden regnes som utilbørlig påvirkning enn om samme metode ble brukt mot en gjennomsnittlig, godt informert forbruker. En selger som vet, eller burde vite, at mottakeren er ekstra sårbar, og likevel utnytter dette aktivt i samtalen, rammes hardere av loven enn ved ordinært salgspress mot en tilfeldig forbruker.

Eksempler rettet mot eldre

Typiske eksempler er telefonselgere som later som de ringer fra banken eller det offentlige for å skape tillit før selve salgspitchen starter, selgere som insisterer på å komme innom for et «gratis» sjekkbesøk som ender i et salg under press, eller selgere som bevisst velger tidspunkt på dagen når de vet den eldre er alene hjemme uten pårørende til stede. Felles for disse metodene er at de utnytter en maktposisjon eller en informasjonsskjevhet for å omgå den eldres normale skepsis mot ukjente henvendelser. Noen selgere bruker også gjentatt kontakt over flere dager som en form for utmatting, i vissheten om at en eldre forbruker til slutt kan si ja bare for å slippe flere henvendelser - denne typen utholdenhet rettet mot en kjent sårbarhet er nøyaktig den type praksis § 9 er ment å fange opp.

Hvordan og hvor du melder fra

Meld forholdet til Forbrukertilsynet, som har ansvar for å håndheve markedsføringsloven, inkludert forbudet mot aggressiv handelspraksis i § 9. Ta med så mange detaljer som mulig i klagen: dato, klokkeslett, hva selgeren konkret sa, telefonnummer eller selskapsnavn dersom du har dette, og eventuelt om det ble inngått en avtale under samtalen. Var det en pårørende som opplevde dette, kan du melde på vegne av vedkommende, gjerne sammen med personen selv dersom det er mulig og ønskelig.

Hva skjer etter en klage til Forbrukertilsynet

Forbrukertilsynet kan undersøke saken, kontakte selskapet det gjelder, og i alvorlige eller gjentakende tilfeller gripe inn med pålegg eller andre reaksjoner mot selskaper som driver systematisk aggressiv markedsføring mot sårbare grupper. Er det allerede inngått en avtale under skremselstaktikk, kan avtalen i tillegg settes til side etter avtaleloven § 36, fordi måten avtalen kom i stand på er urimelig overfor den som ble utsatt for presset.

Har en eldre pårørende fortalt om et ubehagelig salgsmøte eller en skremmende telefonsamtale, er det første steget å høre gjennom hendelsen sammen uten å bebreide vedkommende - mange kvier seg for å fortelle om dette nettopp fordi de skammer seg over å ha «gått på limpinnen» eller føler at de burde ha gjennomskuet det tidligere. Sjekk sammen om det er signert noe, betalt noe, eller oppgitt kontoopplysninger under samtalen, og kontakt banken umiddelbart dersom penger er overført eller kortopplysninger er delt, slik at eventuelle transaksjoner kan følges opp raskt og eventuelt stanses. Hjelp med å skrive ned hendelsesforløpet mens detaljene fortsatt er ferske, og vurder sammen om saken bør meldes til Forbrukertilsynet eller, dersom det er mistanke om bedrageri, også til politiet. Fremover kan det være til god hjelp å avtale på forhånd at store beslutninger alltid diskuteres med noen andre før de signeres, slik at neste henvendelse møtes med en naturlig pause for å rådføre seg, i stedet for et svar gitt alene under press der og da.

Kort oppsummert

Skremselstaktikk mot eldre er ikke bare uetisk - den rammes strengt av forbudet mot aggressiv handelspraksis i markedsføringsloven § 9, som legger ekstra vekt på vern av sårbare forbrukergrupper. Meld forholdet til Forbrukertilsynet, og husk at en avtale inngått under slikt press også kan settes til side etter avtaleloven § 36.