Kan en kafé be meg slutte å amme?
Nei, en kafé kan i utgangspunktet ikke be deg slutte å amme. Å behandle en ammende mor dårligere enn andre gjester er forskjellsbehandling, og loven tillater det bare når det er nødvendig for å beskytte moren eller barnet, eller når det foreligger andre åpenbare grunner. Kaféen må ha en saklig og forholdsmessig grunn hvis den vil nekte deg å amme.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om å nekte amming på kafé
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLikestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), og en kafé som selger mat og drikke til publikum er omfattet. § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn og graviditet. Amming nevnes i § 10, som sier når forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel og amming er lovlig.
Bare kvinner kan amme, så et forbud eller en oppfordring om å slutte vil nesten alltid ramme kvinner. Det er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, hvis kaféen behandler en ammende dårligere enn en gjest som drikker kaffe eller gir barnet flaske. Det spiller ingen rolle om kaféen mener det godt.
Kaféen kan ikke nøye seg med en hvilken som helst begrunnelse. Den må holde etter lovens vilkår.
Når kan en kafé likevel stille krav?
Etter § 10 er forskjellsbehandling på grunn av amming bare tillatt der den er nødvendig for å beskytte kvinnen, fosteret eller barnet i forbindelse med amming, eller der det foreligger andre åpenbare grunner. I tillegg må forskjellsbehandlingen ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som blir behandlet dårligere.
Terskelen er høyere enn den generelle regelen i § 9, som bare krever saklig formål, nødvendighet og at tiltaket ikke er uforholdsmessig. Det er ikke nok at andre gjester kan oppleve det som ubehagelig. En kafé som sier at «noen blir sjenert», har neppe en åpenbar grunn.
Hva som er en åpenbar grunn, må vurderes ut fra situasjonen. Praktiske forhold kan tenkes: Ammingen foregår i en trang gang der personalet bærer varme retter, og moren kan flyttes til et bord noen meter unna uten ulempe for henne. Å tilby et annet bord er noe helt annet enn å be henne forlate lokalet. Er tilbudet frivillig og hun ønsker det, er det ikke forskjellsbehandling.
Kaféen kan ha vanlige regler for lokalet som gjelder alle gjester likt, for eksempel om hunder eller røyking. De skiller seg fra regler som treffer ammende spesielt.
Hva med å be henne dekke seg til eller gå på toalettet?
Å be en ammende mor om å dekke seg til eller flytte til et toalett er også forskjellsbehandling, selv om det formuleres høflig. Moren blir pålagt noe andre gjester ikke blir pålagt. Det kreves en åpenbar grunn, og at du har en baby på brystet er ikke en slik grunn.
Kommenterer ansatte eller andre gjester ammingen på en nedsettende måte, kan det komme inn under forbudet mot trakassering i § 13. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. En enkeltstående kommentar kan holde hvis den virker slik.
Vil du selv gå til et annet rom, er det ditt valg. Det er forskjell på at du velger det selv og at noen krever det.
Sunniva på kafé med tremåneders baby
Sunniva sitter på en kafé i sentrum med den tre måneder gamle datteren. Etter en halvtime begynner babyen å gråte, og Sunniva legger henne til brystet. En ansatt kommer bort etter noen minutter og sier at ammingen forstyrrer de andre gjestene og at hun bør gå på toalettet.
Sunniva sier at hun vil bli sittende. Den ansatte svarer at hun da må forlate kaféen. Sunniva spør om hvilken regel som ligger bak, og får til svar at «dette har vi alltid hatt som praksis».
Sunniva forlater kaféen. Hun skriver ned tidspunkt og navnet på kaféen, og ber en venninne som satt ved nabobordet, bekrefte hva som ble sagt. Dagen etter sender hun e-post til kaféens daglige leder og ber om en skriftlig forklaring.
Svaret blir at andre gjester har klaget på at de følte seg ukomfortable. Det er ikke en åpenbar grunn etter § 10. Sunniva klager til Diskrimineringsnemnda og legger fram e-postene og venninnens bekreftelse. Det er omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og da må kaféen sannsynliggjøre at den likevel ikke har diskriminert (bevisbyrderegelen i § 37).
Hva kan du gjøre etterpå?
Skriv ned det som skjedde så fort som mulig. Ta med dato, klokkeslett, navn på kafé og hvem som sa hva. Spør hvilken regel de baserer seg på, og be om det skriftlig. Vitner hjelper, for eksempel en annen gjest.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Det koster ikke noe å klage. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning til alle som tar kontakt, også i enkeltsaker.
Nemnda kan pålegge kaféen å stanse og rette opp. Den kan enstemmig vedta erstatning for økonomisk tap, men oppreisning for krenkelsen kan nemnda bare tilkjenne i arbeidsforhold. Utenfor arbeidslivet er det domstolene som kan avgjøre oppreisning, og da gjelder ansvaret når den ansvarlige kan bebreides (§ 38). Mens nemnda behandler saken, kan den ikke bringes inn for tingretten samtidig.
Kort oppsummert
- En kafé kan ikke uten videre be deg slutte å amme eller nekte deg å amme der du sitter.
- Forskjellsbehandling på grunn av amming er bare tillatt der det er nødvendig for å beskytte moren eller barnet, eller når det foreligger andre åpenbare grunner.
- Å be deg dekke deg til eller gå på toalettet er også forskjellsbehandling som må ha slik grunn.
- Skriv ned hva som skjedde, be om skriftlig forklaring og klag til nemnda, som er gratis.
- Oppreisning utenfor arbeidslivet kan bare kreves i domstolen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.