Kan jobben avvise meg fordi jeg bruker rullestol?
Nei, ikke bare fordi du bruker rullestol. Arbeidsgiver kan ikke avvise deg på grunn av funksjonsnedsettelsen din, og hun må først vurdere om arbeidsplassen og oppgavene kan tilrettelegges. Bare hvis tilretteleggingen ville gi en uforholdsmessig byrde, eller du ikke kan utføre kjernen i arbeidet selv etter tilrettelegging, kan avslaget være lovlig. Er det ikke tilfellet, er det diskriminering.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Avvist fra jobb fordi du bruker rullestol: to forbud som virker sammen
Funksjonsnedsettelse er et vernet grunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Arbeidsgiver kan altså ikke legge vekt på at du bruker rullestol når hun velger hvem som skal ansettes. Reglene dekker hele ansettelsesprosessen, fra utlysning til tilbud (§ 29).
I tillegg har loven en egen rett til individuell tilrettelegging (§ 22). Arbeidssøkere og arbeidstakere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, så de kan få eller beholde arbeid på lik linje med andre. Å la være å tilrettelegge når arbeidsgiver burde, regnes som diskriminering (§ 12).
Begge reglene betyr at et avslag fordi du bruker rullestol ikke er lov hvis det egentlig handler om at arbeidsplassen ikke er lagt til rette. Vurderingen er om du, med rimelig tilrettelegging, kan gjøre jobben.
Hva tilrettelegging kan være
Tilrettelegging kan gjelde alt fra intervjuet til hverdagen på jobb. I ansettelsesprosessen kan det være at intervjuet holdes i et lokale med trinnfri adkomst. På arbeidsplassen kan det være en rampe, en hev- og senkbar pult, at et møterom flyttes til første etasje eller at arbeidsoppgavene fordeles annerledes. I mange tilfeller koster det lite.
Retten er ikke ubegrenset. Loven gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvor stor effekt tilretteleggingen har for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, hva den koster og hvilke ressurser virksomheten har. En stor kjede har større rom for utgifter enn en liten butikk med to ansatte.
Det er arbeidsgiveren som må vurdere dette, og hun må ha vurdert det før hun avviser deg. Hvis hun ikke har undersøkt hva som kan gjøres, er det vanskelig å hevde at byrden er uforholdsmessig. Du kan lese mer om avslag på tilrettelegging.
Når et avslag kan være lovlig
Forskjellsbehandling er lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den det gjelder. Et eksempel kan være en stilling som innebærer å klatre i stillas, der ingen tilrettelegging kan gjøre arbeidet mulig fra rullestol. Da kan arbeidsgiver legge vekt på at du ikke kan utføre kjerneoppgavene.
Merk at dette bare gjelder oppgaver som faktisk er en del av stillingen. Arbeidsgiver kan ikke dra inn oppgaver som sjelden dukker opp for å begrunne avslaget. Hun kan heller ikke dra generelle påstander om at du «kan bli sykere» eller «vil kreve mye». Slike antakelser er diskriminering.
Arbeidsgiver kan stille spørsmål om hva du kan og ikke kan i arbeidet. Men spørsmål om funksjonsnedsettelsen i seg selv er i utgangspunktet forbudt (§ 30), med unntak for tilfeller der opplysningen har stor betydning for utøvelsen av arbeidet.
Håkon og kontorstillingen
Håkon Solheim bruker elektrisk rullestol og søker stilling som økonomimedarbeider i en kommune. Han er best kvalifisert av søkerne etter utdanning og erfaring. På intervjudagen ber han om å bli intervjuet i et lokale med heis. Kommunen svarer at det ikke er mulig, og at stillingen uansett «krever at man kan bevege seg fritt på kontoret».
Etter intervjuet får Håkon avslag. Han ber om skriftlige opplysninger om den som ble ansatt og får vite at vedkommende har kortere utdanning. Han peker også på at kommunen aldri har undersøkt om kontoret kan gjøres tilgjengelig. Kontoret ligger i et nytt bygg med heis.
Her har Håkon flere omstendigheter å vise til: han var best kvalifisert, kommunen har ikke vurdert tilrettelegging, og kommentaren om å «bevege seg fritt» peker på funksjonsnedsettelsen. Kommunen må da sannsynliggjøre at avslaget skyldtes noe annet, for eksempel at den ansatte hadde bedre egnethet i intervjuet. Uten dokumentasjon på dette blir det vanskelig for kommunen.
Slik tar du saken videre
Be arbeidsgiver om en skriftlig begrunnelse, og krev opplysninger om kvalifikasjonene til den som ble ansatt (§ 31). Spør konkret hva arbeidsgiver har vurdert av tilretteleggingstiltak. Bruker du rullestol, er det også nyttig å dokumentere hvilke tiltak som ville gjort stillingen mulig, og hva de ville kostet. Nav har ordninger som kan hjelpe arbeidsgivere med utgifter til tilrettelegging, og det kan svekke et argument om uforholdsmessig byrde.
Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og arbeidsgiver ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Les mer om bevisbyrden.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering, og du kan kreve oppreisning og erstatning (§ 38). Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid.
Kort oppsummert
- Du kan ikke bli avvist fra en jobb fordi du bruker rullestol. Funksjonsnedsettelse er et vernet grunnlag.
- Du har rett til tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og oppgaver, så lenge den ikke er en uforholdsmessig byrde.
- Et avslag er lovlig bare hvis du ikke kan utføre kjerneoppgavene selv med rimelig tilrettelegging.
- Be om skriftlig begrunnelse og opplysninger om den som ble ansatt.
- Klagen til Diskrimineringsnemnda er gratis.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.