Ansette utenlandsk arbeidstaker: oppholdstillatelse og kontrollplikt
Å ansette utenlandsk arbeidstaker krever mer dokumentasjon enn å ansette noen med norsk fødselsnummer, og kontrollplikten ligger hos deg som arbeidsgiver, ikke hos den som søker jobben. Ali driver et byggfirma og fikk en dyktig snekker fra utlandet som ville begynne raskt, men Ali måtte først avklare om personen kom fra et EØS-land eller ikke, siden det bestemmer hele fremgangsmåten videre. For arbeidstakere fra EØS-området holder det normalt med registrering, mens noen fra land utenfor EØS trenger en oppholdstillatelse på plass før arbeidet i det hele tatt kan starte. Ansetter du noen uten lovlig grunnlag for å jobbe, kan bedriften bli straffet, uavhengig av om personen selv skjulte forholdet.
EØS eller ikke er spørsmålet som styrer alt videre
Ali hadde funnet en erfaren snekker gjennom et bekjentskap og var ivrig etter å komme i gang. Det første han måtte finne ut, var statsborgerskap og oppholdsgrunnlag, siden dette bestemmer hele den videre fremgangsmåten.
Er personen borger av et EØS-land, er hovedregelen at vedkommende kan begynne å jobbe og deretter registrere oppholdet, mens noen fra et land utenfor EØS som hovedregel må ha en oppholdstillatelse klar før arbeidet i det hele tatt starter. Ali sjekket identifikasjonsdokumentene grundig før han lovet snekkeren en oppstartsdato han i utgangspunktet ikke kunne holde. Det viste seg at snekkeren kom fra et land utenfor EØS, noe som endret hele tidsplanen for prosjektet Ali hadde tiltenkt ham.
Faglært-tillatelse er veien for de fleste håndverkere
For en fagarbeider fra utenfor EØS, som snekkeren Ali ønsket å ansette, er faglært-tillatelse den vanlige veien inn. Den forutsetter normalt et konkret jobbtilbud eller en signert arbeidsavtale, dokumentasjon på relevant fagkompetanse, og en søknad som behandles før arbeidet kan starte.
Ali måtte derfor utsette oppstarten til søknaden var innvilget, selv om det kostet ham noen uker med ubesatt stilling han helst skulle vært foruten midt i en travel periode. Han brukte ventetiden til å samle dokumentasjon på snekkerens fagbrev og tidligere arbeidserfaring fra hjemlandet, siden det viste seg å være nettopp den dokumentasjonen søknaden i størst grad bygget videre behandling på.
Skriftlig arbeidsavtale gjelder på samme vilkår, uansett hvor arbeidstakeren kommer fra
Plikten til å ha en fullstendig, skriftlig arbeidsavtale skiller ikke mellom norske og utenlandske arbeidstakere, og dette er ofte blant de første dokumentene myndighetene ber om når de skal kontrollere at et arbeidsforhold er lovlig. Ali skrev en fullstendig arbeidsavtale med snekkeren allerede før søknaden om oppholdstillatelse ble sendt, slik at dokumentasjonen fulgte hele prosessen fra start.
Han oversatte i tillegg de viktigste punktene i avtalen til engelsk ved siden av den norske originalen, ikke fordi loven krever det, men fordi han ville være sikker på at snekkeren faktisk forsto hva han skrev under på.
Kontrollplikten er din, ikke et spørsmål om god tro
Plikten til å kontrollere at en utenlandsk arbeidstaker faktisk har lovlig grunnlag for å jobbe, ligger hos arbeidsgiveren. Å ha trodd i god tro at alt var i orden, fritar ikke bedriften hvis kontrollen aldri faktisk ble gjennomført.
Ali tok kopi av identifikasjonsdokumenter og oppholdstillatelsen før arbeidet startet, og la kopiene i personalmappen sammen med arbeidsavtalen, nettopp for å kunne dokumentere at kontrollen faktisk var gjort. Han satte også en påminnelse i kalenderen for når oppholdstillatelsen skulle fornyes, siden en utløpt tillatelse kan gjøre et i utgangspunktet lovlig arbeidsforhold ulovlig fra den ene dagen til den andre uten at noen merker det med det samme.
Konsekvensen av å hoppe over stegene
Ansetter en bedrift noen uten lovlig grunnlag for å arbeide, kan det få strafferettslige konsekvenser for virksomheten, uavhengig av hva den ansatte selv har opplyst eller skjult. Det var nettopp denne risikoen som gjorde at Ali valgte å utsette oppstartsdatoen fremfor å la snekkeren begynne mens søknaden fortsatt lå til behandling, selv om det kostet ham verdifull tid i et prosjekt som allerede lå bak skjema.
En kollega i bransjen hadde tidligere fortalt Ali om en byggeplass som ble stanset midt i en frist fordi to av arbeiderne der viste seg å mangle gyldig grunnlag, noe som kostet langt mer i forsinkelse enn de ukene Ali selv ventet på riktig godkjenning.
Alternativet når ventetiden blir for lang
I noen tilfeller kan leie inn arbeidskraft fra et bemanningsforetak være raskere enn å ansette direkte, forutsatt at foretaket selv har kontrollert at de utenlandske arbeidstakerne har lovlig oppholdsgrunnlag. Ali vurderte dette som en midlertidig løsning mens søknaden for snekkeren var til behandling, men fant ut at kontrollplikten uansett ikke forsvant, bare flyttet seg til et ledd han hadde mindre oversikt over selv.
Han landet til slutt på å vente ut søknadsprosessen med sin egen kandidat, fremfor å ta risikoen ved en løsning der han hadde mindre direkte innsyn i om alt faktisk var i orden.
Kort oppsummert
- Sjekk først om arbeidstakeren kommer fra et EØS-land eller ikke, for det bestemmer hele fremgangsmåten videre.
- For arbeidstakere fra land utenfor EØS må oppholdstillatelse, som faglært-tillatelse, være på plass før arbeidet starter.
- Skriftlig arbeidsavtale skal foreligge uansett statsborgerskap, og er ofte det første myndighetene kontrollerer.
- Kontrollplikten for lovlig grunnlag for arbeid ligger hos arbeidsgiver, ikke hos arbeidstakeren selv.
- Ansettelse uten lovlig grunnlag kan gjøre bedriften strafferettslig ansvarlig, uavhengig av hva den ansatte selv opplyste.