Hva sier loven?
Angrerettloven § 25 regulerer forbrukerens plikter når angreretten brukes ved levering av varer. Du skal uten unødig opphold, og senest 14 dager fra melding etter § 20 ble gitt, sende varen tilbake eller overlevere den til den næringsdrivende.
Dette gjelder hvis selgeren ikke har tilbudt seg å hente varen. Har selgeren tilbudt å hente den, må du normalt gjøre varen tilgjengelig for henting i stedet for å sende den selv.
Returfristen må skilles fra angrefristen. Angrefristen etter § 21 er fristen for å gi beskjed om at du angrer. Returfristen etter § 25 er fristen for å sende varen tilbake etter at du har gitt beskjed.
Når starter returfristen?
Returfristen starter når du har gitt melding om at du bruker angreretten. Har du sendt e-post 10. oktober, er det dette som er utgangspunktet for returfristen.
Etter § 6 teller ikke dagen hendelsen skjer med når en frist i dager skal beregnes. Hvis du sender angremeldingen 10. oktober, er 11. oktober første fristdag. Alle kalenderdager teller. Ender fristen på en lørdag, helligdag eller høytidsdag, forlenges den til nærmeste virkedag.
I praksis bør du ikke vente til siste dag. Send varen raskt, og ta vare på dokumentasjon.
Må selgeren ha mottatt varen innen 14 dager?
§ 25 sier at du skal sende varen tilbake eller overlevere den senest 14 dager fra angremeldingen ble gitt. Det avgjørende er derfor at du sender eller overleverer varen i tide, ikke nødvendigvis at selgeren har mottatt den innen fristen.
Du bør likevel bruke en returmetode som gir sporingsnummer eller kvittering. Da kan du dokumentere at varen faktisk ble sendt før fristen gikk ut.
Hvis selgeren påstår at varen kom for sent, blir dokumentasjonen viktig.
Hvem betaler returen?
Etter § 25 skal du som forbruker bare betale de direkte kostnadene ved å returnere varen. Selgeren må likevel dekke returkostnadene hvis selgeren har påtatt seg å betale dem, eller hvis selgeren ikke har opplyst deg om at du skal betale returkostnadene.
Selgerens opplysningsplikt står også i § 8 første ledd bokstav i. Der står det at selgeren skal opplyse om at forbrukeren må bære kostnadene ved retur dersom angreretten brukes. Hvis varen etter sin natur normalt ikke kan returneres med post, skal selgeren opplyse om kostnadene ved å returnere varen.
Kan selgeren holde tilbake pengene til varen er sendt?
Ja, i noen tilfeller. Etter § 24 skal selgeren tilbakebetale uten unødig opphold og senest 14 dager fra selgeren fikk melding om at du bruker angreretten. Men selgeren kan holde tilbakebetalingen tilbake til varene er mottatt, eller til du har lagt frem dokumentasjon på at varene er sendt tilbake.
Dette gjelder ikke når selgeren har tilbudt seg å hente varene.
Derfor bør du sende sporingsnummer til selgeren så snart varen er levert til transportør.
Praktisk eksempel
Mina får en kjole levert 3. november. Hun sender e-post til nettbutikken 12. november og skriver at hun bruker angreretten. Angrefristen er da brukt i tide.
Returfristen regnes fra meldingen 12. november. Den dagen teller ikke med. Første fristdag er 13. november, og fristen går normalt ut 26. november. Mina leverer pakken på posten 24. november og tar vare på kvitteringen.
Selv om nettbutikken først mottar pakken 28. november, har Mina sendt varen tilbake innen fristen.
Hva kan du gjøre nå?
Send angremelding først, hvis du ikke allerede har gjort det. Skriv tydelig at du bruker angreretten.
Pakk varen forsvarlig og send den tilbake så raskt som mulig. Følg selgerens returadresse og praktiske returinstruksjoner, så lenge de ikke gjør angreretten vanskeligere enn loven tillater.
Ta vare på kvittering, sporingsnummer og bilde av pakken. Send gjerne dokumentasjon til selgeren med en gang, særlig hvis du venter på tilbakebetaling.
Vanlige misforståelser
Mange tror at varen må være tilbake hos selgeren innen 14 dager. Loven sier at varen skal sendes eller overleveres innen fristen.
En annen misforståelse er at returfristen og angrefristen er samme frist. Først må du gi beskjed om at du angrer innen angrefristen. Deretter har du en egen frist for å sende varen tilbake.