Angrefristen forlenges til 12 måneder uten angreskjema fra selger

Hovedregelen: 14 dagers angrefrist

Angrerettloven § 20 gir deg angrerett ved fjernsalg og salg utenom fast forretningssted, og § 21 fastsetter selve fristen til 14 dager. For tjenesteavtaler, som et abonnement, løper fristen normalt fra den dagen avtalen ble inngått, ikke fra en leveringsdato slik det gjør ved kjøp av fysiske varer. Denne 14-dagersfristen forutsetter imidlertid at selgeren har oppfylt sin opplysningsplikt etter angrerettloven § 8, som blant annet krever klar informasjon om at angrerett finnes, hvordan den brukes, og et eget angreskjema du kan fylle ut. Er denne informasjonen på plass fra start, er 14 dager alt du har å forholde deg til, og fristen løper uavbrutt selv om du ikke bruker den aktivt underveis.

Hvorfor fristen forlenges til 12 måneder

Har ikke selgeren gitt deg denne informasjonen innen avtaleinngåelsen, anser loven det som en så vesentlig svikt at den vanlige, korte fristen ikke skal gjelde. I stedet forlenges angrefristen til 12 måneder etter at den opprinnelige 14-dagersfristen ellers ville ha utløpt. Tanken bak regelen er enkel: en forbruker som aldri har fått vite at hen har angrerett, kan ikke forventes å bruke den innen to uker. Så lenge selgeren ikke retter opp mangelen, skal forbrukeren ha god tid til å oppdage retten og bruke den, i praksis nesten et helt år etter avtaleinngåelsen. Regelen fungerer samtidig som et sterkt insentiv for selgere til faktisk å overholde opplysningsplikten fra første stund, siden konsekvensen av å slurve er så streng.

Dette skal angreskjemaet inneholde og hvordan du beregner fristen

Angreskjemaet er et standardisert skjema som skal gi deg en praktisk, konkret måte å melde fra om at du angrer på. Det skal fremgå tydelig hvem avtalen er inngått med, hvordan du kan melde angrer — for eksempel ved å sende skjemaet i posten eller elektronisk — og fristen for å gjøre det. Selgeren skal gi deg skjemaet sammen med, eller før, avtaleinngåelsen, ikke først når du selv etterspør det. Mange selgere legger i dag skjemaet ved som vedlegg til en ordrebekreftelse på e-post; blir dette utelatt, eller sendes bekreftelsen uten noen omtale av angreretten i det hele tatt, er opplysningsplikten ikke oppfylt.

Den forlengede fristen regnes fra det tidspunktet den ordinære 14-dagersfristen egentlig ville ha utløpt, og løper deretter i 12 måneder. Får du de manglende opplysningene ettersendt av selgeren i løpet av denne 12-månedersperioden — for eksempel fordi du klager og selgeren da sender angreskjemaet i etterkant — starter en ny, ordinær frist på 14 dager fra det tidspunktet opplysningene faktisk kom frem til deg. Det er derfor viktig å notere nøyaktig når du mottar informasjon om angreretten i etterkant av avtaleinngåelsen, siden dette tidspunktet blir avgjørende for hvor lenge den nye fristen løper.

Kan selgeren rette opp feilen i etterkant?

Ja, selgeren kan rette opp den manglende opplysningen når som helst innenfor 12-månedersperioden, og dette utløser den nye 14-dagersfristen beskrevet over. Det selgeren derimot ikke kan gjøre, er å hevde i ettertid at du «egentlig» fikk informasjonen muntlig, eller at den lå tilgjengelig på nettsiden uten at du ble gjort spesifikt oppmerksom på den ved avtaleinngåelsen. Beviskravet ligger hos selgeren, og generelle henvisninger til standardvilkår holder normalt ikke som oppfyllelse av opplysningsplikten. Kommer selgeren med en slik innsigelse, kan du be om konkret dokumentasjon på nøyaktig når og hvordan angreskjemaet ble gjort tilgjengelig for deg, ikke bare en påstand om at det «alltid ligger der».

I praksis ser man to typiske varianter av denne feilen. Den ene er at selgeren aldri nevner angreretten i det hele tatt, verken muntlig eller skriftlig. Den andre, mer glidende varianten, er at selgeren nevner at «du kan angre», uten å faktisk oversende noe angreskjema eller noen konkret fremgangsmåte for hvordan du gjør det. Begge variantene utløser samme konsekvens: den forlengede fristen på 12 måneder, fordi loven krever mer enn en løs henvisning til at en rett finnes — den krever et konkret verktøy for å bruke den.

Vanlige feil forbrukere gjør

En vanlig feil er å tro at angreretten er tapt fordi «14 dager er gått» uten å sjekke om selgeren faktisk ga korrekt informasjon ved avtaleinngåelsen. En annen er å vente for lenge med å reagere selv etter at man har oppdaget at angreskjemaet manglet, i troen på at fristen uansett er ubegrenset — det er den ikke, den strekker seg til 12 måneder og ikke lenger. En tredje feil er å anta at muntlig telefonisk informasjon er tilstrekkelig; loven krever normalt at opplysningene gis på en måte som er tilgjengelig for deg i ettertid, ikke bare formidlet muntlig i en samtale du ikke kan dokumentere. Har du allerede levd med et abonnement i flere måneder uten å ha fått noe angreskjema, er det derfor fortsatt verdt å sjekke om du har angreretten i behold.

Kort oppsummert

Den ordinære angrefristen på 14 dager etter angrerettloven § 21 forlenges til 12 måneder når selgeren ikke har gitt deg angreskjema og informasjon om angreretten ved avtaleinngåelsen. Retter selgeren feilen underveis, får du en ny 14-dagersfrist fra det tidspunktet du mottar opplysningene. Har du en mobil-, bredbånds- eller TV-avtale der du aldri fikk noe angreskjema, kan du derfor fortsatt ha angreretten i behold lenge etter at de vanlige to ukene er passert.