Hva gjør jeg med et AS som har gått med underskudd i flere år?

Underskudd er lov, men det gir plikter

Mange aksjeselskaper går med underskudd de første årene, og det er ikke ulovlig. Loven krever at selskapet til enhver tid har en egenkapital og en likviditet (penger til å betale regningene) som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten (aksjeloven § 3-4). Det finnes ingen fast grense. Et selskap med stor gjeld og høy risiko trenger mer buffer enn et lite konsulentselskap uten lån.

Når det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken (aksjeloven § 3-5). Styret skal innen rimelig tid kalle inn generalforsamlingen, gjøre rede for den økonomiske stillingen og foreslå tiltak. Finner styret ingen tiltak som kan gjennomføres, skal det foreslå at selskapet oppløses. Eier du selskapet alene og er eneste styremedlem, er det du som har denne plikten. Skriv styreprotokoll også da. Les mer om styrets handleplikt ved tap av egenkapital.

Årsregnskapet skal også si fra. Er det usikkerhet om selskapet kan fortsette driften, skal det opplyses i notene (regnskapsloven § 7-46). Banker, leverandører og kredittopplysningsbyråer leser regnskapet, så et AS med underskudd over tid kan få dårligere vilkår.

Hva underskuddet betyr for skatten

Et skattemessig underskudd kan trekkes fra mot overskudd i senere år (skatteloven § 14-6). Det finnes ingen tidsgrense, og det eldste underskuddet brukes først. Har selskapet tapt til sammen 600 000 kroner skattemessig, blir de første 600 000 kronene i senere overskudd skattefrie.

Det er ett unntak du bør kjenne til. Får selskapet ettergitt gjeld gjennom en akkord (en avtale med kreditorene om å betale mindre enn de har krav på), kan underskuddet bare brukes for den delen som overstiger den ettergitte gjelden. Et kutt i gjelden spiser altså av underskuddet.

Fire veier videre for et AS med underskudd

Snu driften. Finn ut hva som taper penger: for lave priser, ulønnsomme kunder, faste kostnader som ikke gir inntekt, eller for høy lønn til deg selv. Lag et budsjett som viser når resultatet blir positivt. Det er grunnlaget styret trenger for å vurdere om egenkapitalen er forsvarlig.

Tilfør kapital. Generalforsamlingen kan vedta en kapitalforhøyelse (aksjeloven § 10-1). Har du lånt penger til selskapet, kan lånet gjøres om til aksjekapital ved motregning. Da øker egenkapitalen uten at nye penger kommer inn, og gjelden blir mindre. Styret må lage en redegjørelse for et slikt innskudd (§ 10-2).

Selg eller slå sammen. En kjøper eller et selskap du fusjonerer med kan i noen tilfeller utnytte underskuddet. Er hovedformålet med et kjøp å få en skattefordel, kan Skatteetaten se bort fra det etter regelen om omgåelse (skatteloven § 13-2).

Avvikle. Generalforsamlingen kan vedta å oppløse selskapet (aksjeloven § 16-1). Så lenge alle kreditorer kan få betalt, kan selskapet avvikles uten konkurs. Les mer om hvordan du avvikler et aksjeselskap.

Når det har gått for langt

Et selskap er insolvent når det ikke kan betale regningene etter hvert som de forfaller, og betalingsproblemene ikke er forbigående (konkursloven § 61). Det er likevel ikke insolvent hvis eiendelene og inntektene kan dekke all gjeld, selv om det tar tid å selge eiendelene. Er selskapet insolvent, kan selskapet selv eller en kreditor begjære det konkurs (konkursloven § 60).

Fortsetter du driften og tar opp ny gjeld når selskapet er insolvent, risikerer du å bli personlig erstatningsansvarlig som styremedlem eller daglig leder hvis kreditorer taper penger på det (aksjeloven § 17-1). Les mer om når styret har plikt til å begjære oppbud.

Kort oppsummert

• Et AS med underskudd er lovlig, men egenkapitalen og likviditeten må være forsvarlig til enhver tid.
• Når egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig, skal styret straks behandle saken og foreslå tiltak eller oppløsning.
• Skattemessige underskudd kan fremføres uten tidsgrense, men ettergitt gjeld ved akkord reduserer dem.
• De fire veiene er å snu driften, tilføre kapital, selge eller fusjonere, eller avvikle.
• Kan selskapet ikke betale regningene når de forfaller, må styret vurdere oppbud før det tar opp ny gjeld.