Kan jeg legge ned et AS som har gjeld?

Avvikling: gjelden skal betales før selskapet slettes

Den vanlige måten å legge ned et AS på er avvikling (selskapet selger det det eier, betaler det det skylder, og deler resten ut til eierne). Generalforsamlingen vedtar oppløsning med to tredels flertall, og vedtaket meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret kunngjør beslutningen og varsler kreditorene om at de har seks uker på seg til å melde krav, jf. aksjeloven § 16-4.

Etter aksjeloven § 16-7 skal styret sørge for at all gjeld blir betalt. Unntaket er når en kreditor frafaller kravet sitt, eller godtar at noen andre overtar gjelden. Eierne kan ikke få noe utdelt før gjelden er dekket og fristen på seks uker har gått. Hele prosessen er forklart i slik avvikler du et aksjeselskap.

Gjeld er altså ikke i seg selv et hinder for avvikling. Problemet oppstår når selskapet ikke har nok til å betale.

Slik kan du legge ned AS med gjeld uten konkurs

Er gjelden større enn det selskapet eier, finnes det to måter å avslutte på uten konkurs.

Den første er at du som eier skyter inn penger, slik at selskapet kan betale. Det kan lønne seg hvis det mangler lite, eller hvis du har kausjonert for et banklån og uansett må betale.

Den andre er at kreditorene frafaller deler av kravene sine. En leverandør kan foretrekke å få 70 prosent nå fremfor en usikker dividende (den andelen kreditorene får utbetalt) etter en konkurs. Frafallet bør være skriftlig. Er det du selv som har lånt selskapet penger, kan du frafalle ditt eget krav. Da står det ikke lenger i veien for avviklingen.

Krav fra Skatteetaten, som merverdiavgift, skattetrekk og arbeidsgiveravgift, må normalt betales fullt ut. Etter skattebetalingsloven § 16-13 annet ledd er styremedlemmene ansvarlige for at det holdes tilbake nok til skatt og avgift når selskapet oppløses og midlene fordeles til eierne. Husk også skatten for det siste driftsåret. Den er ofte ikke fastsatt når avviklingen starter, så styret må anslå den og sette av nok før noe deles ut.

Når selskapet ikke kan betale: oppbud

Kan selskapet ikke betale gjelden etter hvert som den forfaller, og dekker eiendelene den heller ikke, er selskapet insolvent etter konkursloven § 61. Da bør styret begjære oppbud. Fortsetter driften mens gjelden vokser, kan styremedlemmene bli erstatningsansvarlige overfor kreditorene. Betaler styret enkelte kreditorer foran andre rett før konkursen, kan bostyreren kreve betalingene tilbake (omstøtelse).

Ved oppbud oppnevner tingretten en bostyrer. Bostyreren selger det som finnes, og fordeler pengene mellom kreditorene i den rekkefølgen loven bestemmer. Når bobehandlingen er ferdig, slettes selskapet. Har selskapet ansatte, kan de søke om lønnsgaranti fra NAV for lønn selskapet ikke har betalt. Fremgangsmåten er beskrevet i slik begjærer du oppbud selv.

Hva du risikerer personlig

Et AS gir begrenset ansvar. Du taper det du har skutt inn, men du må normalt ikke betale selskapets gjeld av egen lomme. Det finnes likevel viktige unntak.

• Har du kausjonert eller stilt personlig garanti for et banklån eller en leiekontrakt, kan kreditoren kreve deg direkte.
• Får eierne utdelt penger under avviklingen før all gjeld er betalt, hefter de overfor kreditorene opp til det de har fått, etter aksjeloven § 16-12. Styremedlemmene hefter uten begrensning, med mindre de har vært aktsomme.
• Har du tidligere tatt ut penger uten lovlig grunnlag, kan selskapet eller bostyreren kreve dem tilbake.

Hvordan ansvaret for styret fungerer, er forklart i personlig ansvar som styremedlem.

Kort oppsummert

• Du kan legge ned AS med gjeld ved avvikling, men gjelden må betales eller frafalles før selskapet slettes.
• Kreditorene får seks uker til å melde krav, og eierne får ingenting før gjelden er dekket.
• Er selskapet insolvent, er oppbud i tingretten veien ut.
• Du hefter normalt ikke for selskapets gjeld, men for lån du har kausjonert for og for ulovlige utdelinger.
• Lån du selv har gitt selskapet, kan du frafalle for å få avviklingen gjennom.