§ 16-1. Beslutning om å oppløse aksjeselskapet

Paragrafen sier hvordan et aksjeselskap besluttes oppløst. Utgangspunktet er at generalforsamlingen avgjør, med samme flertall som ved vedtektsendringer. Loven kan bestemme noe annet i enkelte tilfeller. Oppløsning er første skritt mot å legge ned selskapet. Selve opprydningen kalles avvikling, og den skjer etterpå.

Andre ledd gjelder tilfeller der oppløsningen egentlig er gitt på forhånd. Det kan være at vedtektene har en bestemmelse som utløser oppløsning når noe inntreffer, eller at loven krever at selskapet oppløses. Da skal generalforsamlingen fatte beslutning så raskt som mulig. Kravet er lettere enn hovedregelen: flertall av de avgitte stemmene er nok.

Tredje ledd setter en grense. Er selskapet allerede besluttet oppløst ved dom eller kjennelse etter reglene i kapittel 16, kan ikke generalforsamlingen selv treffe en ny beslutning om oppløsning. Kjennelser fra tingretten om oppløsning har egen paragraf, § 16-15.

Eksempel: Aksjeeierne vil legge ned selskapet frivillig. Generalforsamlingen vedtar oppløsning med flertall som for vedtektsendring. Deretter følger et fast forløp. Beslutningen skal straks meldes til Foretaksregisteret (§ 16-3). Registeret kunngjør den, og kreditorene varsles om at de må melde krav til styrets leder innen seks uker (§ 16-4). Selskapet må tilføye «under avvikling» i navnet sitt (§ 16-5). Avviklingen hører under styret (§ 16-2), som lager en avviklingsbalanse (§ 16-6), sørger for at gjelden dekkes (§ 16-7), gjør eiendeler om til penger (§ 16-8) og deler ut til aksjeeierne først når vilkårene i § 16-9 er oppfylt.