§ 3-5. Styrets handleplikt når egenkapitalen svikter

Paragrafen pålegger styret å reagere når selskapets økonomi svekkes. Utløsende er at det må antas at egenkapitalen ikke er høy nok i forhold til risikoen og omfanget av virksomheten. Styret skal da ta saken opp straks.

Deretter skal styret innen rimelig tid kalle inn generalforsamlingen og gi en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Er egenkapitalen ikke forsvarlig, skal styret i tillegg legge fram forslag til tiltak. Hvilke tiltak som kan være aktuelle, sier ikke paragrafen noe om.

Finner ikke styret grunnlag for tiltak, eller lar tiltakene seg ikke gjennomføre, er neste trinn at styret foreslår at selskapet oppløses. Paragrafen bygger dermed på en trappemodell: vurdere saken, informere eierne, foreslå tiltak, og som siste utvei foreslå oppløsning.

Målestokken finnes i paragrafen om krav til forsvarlig egenkapital og likviditet. Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som står i forhold til risikoen og omfanget av virksomheten. Handleplikten er oppfølgeren: brytes dette kravet, må styret handle. Aksjekapitalen på minst 30.000 kroner er et minstekrav som gjelder uansett. Forsvarlighetskravet avhenger derimot av virksomhetens risiko og omfang.

Nabobestemmelsene viser hva som ellers gjelder for kapitalen. Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon, fisjon eller tilbakebetaling etter oppløsning. Ulovlige utdelinger skal som hovedregel tilbakeføres av mottakeren.

Eksempel: Styret ser at selskapet har tapt så mye at egenkapitalen ikke lenger står i forhold til risikoen. Styret tar saken opp straks, kaller inn generalforsamlingen, redegjør for økonomien og foreslår tiltak. Finnes det ikke noe tiltak som kan gjennomføres, foreslår styret at selskapet oppløses.