Gjenlevende ektefelles rett til å overta bolig som var avdødes særeie

Hva § 114 gir deg

Særeie skal normalt gå inn i boet uten at ektefellen får halvdel. Boligen kan derfor fort ende hos de andre arvingene, som barn fra et tidligere ekteskap. Arveloven § 114 gir deg likevel en rett til å overta boligen. Etter arveloven § 114 har ektefellen rett til å overta bolig og løsøre som var arvelaterens særeie, hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet.

Retten gjelder bare eiendeler som er nevnt i § 113 andre ledd. Det er boligeiendom som har vært brukt som felles bolig, andel eller aksje i et boligselskap, innbo i den felles boligen og løsøre ektefellen trenger til å fortsette næringen sin.

Hva som kan overtas

Vilkåret er at eiendelen var avdødes særeie. Var den felleseie, gjelder § 113, der terskelen er at overtakelsen ikke må være åpenbart urimelig. Her er det særeie som er temaet.

Boligen må ha vært felles bolig, altså et sted dere har bodd sammen. Brukes den også til næring, krever § 113 at huset hovedsakelig har tjent som bolig, og at de andre arvingene ikke har rimelig grunn til å motsette seg overtakelse.

Retten gjelder også for eiendom som en annen har odels- eller åsetesrett til. Ved salg til andre enn arvingene har du forkjøpsrett på like vilkår.

Krev retten tidlig og skriftlig, før boet er fordelt eller eiendommen er lagt ut for salg. Skriv hva du vil overta, og be om at verdien fastsettes, helst ved en uavhengig takst. Jo tidligere de andre arvingene vet hva du vil, jo lettere er det å bli enige.

Når arvingene kan si nei

Loven bruker uttrykket «særlige grunner». Det er et skjønnsmessig vilkår, og loven har ingen liste. Poenget er at arvingenes ønske om å beholde eiendommen i familien ikke alene er nok. Det må være grunner av en viss tyngde som gjør det urimelig at du overtar.

Hvor lenge dere var gift, hvor lenge du har bodd i boligen, og om boligen har vært i avdødes slekt i generasjoner, er forhold som kan komme inn i vurderingen. Hver sak vurderes for seg.

Vilkåret er formulert annerledes enn i § 113. Du bør derfor ikke regne med at samme vurdering fra den ene paragrafen automatisk gjelder i den andre.

Slik går overtakelsen til

Overtar du eiendeler som overstiger det du har krav på i boet, betaler du mellomlegget til boet. Det står i arveloven § 107. Kravet ditt i boet er arven din. Har dere også felleseie, kommer din halvdel av det i tillegg. Av selve særeiet har du ingen halvdel å kreve.

Du må altså regne med å måtte låne penger hvis boligen er verdt mye. Er arvingene enige, kan dere avtale utsatt betaling eller avdrag. Er de uenige, avgjør tingretten, eventuelt ved offentlig skifte.

Uskifte med særeie som alternativ

Vil du helst unngå oppgjør, kan du i stedet sitte i uskifte med avdødes særeie. Det krever at det er bestemt i ektepakt, eller av en giver eller testator, eller at arvingene samtykker. Det står i arveloven § 14 annet ledd. Gjør du bruk av retten, går også ditt eget særeie inn i uskifteformuen, med mindre noe annet er bestemt.

Samboere

Er du samboer, kan du overta bolig og innbo etter husstandsfellesskapsloven § 2. Der er vilkåret at særlige grunner taler for det. Samboere har ikke de samme rettighetene som ektefeller.

Kort oppsummert

• Som gjenlevende ektefelle kan du kreve å overta bolig og innbo som var avdødes særeie, hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet.
• Det gjelder boligen som var felles bolig, andel i boligselskap, innboet og løsøre til næring.
• Overtar du mer enn du har krav på, betaler du mellomlegget til boet.
• Uten ektepakt, testament eller samtykke kan du ikke sitte i uskifte med særeie.
• Samboere har en liknende rett etter husstandsfellesskapsloven § 2.