Ja, gjenlevende ektefelle har arverett. Det er imidlertid viktig å være presis på rettsgrunnlaget: ektefellens arverett reguleres av arveloven (lov 14. juni 2019 nr. 21), ikke av ekteskapsloven. Etter arveloven § 8 arver gjenlevende ektefelle en fjerdedel av boet når avdøde har livsarvinger, og ektefellen har en lovbestemt minstearv. Ved arv etter loven utgjør minstearven fire ganger folketrygdens grunnbeløp. I tillegg har gjenlevende ektefelle på visse vilkår rett til å sitte i uskifte.
Riktig rettsgrunnlag: arveloven, ikke ekteskapsloven
En vanlig feilkilde er å tro at ektefellens arverett følger av ekteskapsloven. Det gjør den ikke. Ekteskapsloven regulerer formuesordningen mellom ektefeller og oppgjøret ved skilsmisse og død i form av delingen av felleseiet, men selve arveretten reguleres av arveloven av 2019. Dette skillet er viktig fordi det økonomiske oppgjøret ved den ene ektefellens død består av to trinn: først et skifte etter ekteskapsloven der felleseiet deles, og deretter et arveoppgjør etter arveloven der avdødes del fordeles på arvingene, herunder gjenlevende ektefelle.
Ektefellens arv etter arveloven § 8
Etter arveloven § 8 har gjenlevende ektefelle rett til arv. Størrelsen avhenger av hvilke andre arvinger avdøde etterlater seg. Etterlater avdøde seg livsarvinger, altså barn eller barnebarn, arver ektefellen en fjerdedel av boet. Etterlater avdøde seg ikke livsarvinger, men arvinger i andre arvegangsklasse, typisk foreldre eller søsken, arver ektefellen halvparten. Etterlater avdøde seg verken livsarvinger eller arvinger i andre arvegangsklasse, arver ektefellen alt.
Disse brøkene er utgangspunktet for ektefellens arv etter loven, og de gjelder med mindre noe annet følger av testament innenfor lovens rammer.
Minstearven
Et helt sentralt vern for gjenlevende ektefelle er reglene om minstearv i arveloven § 8. Minstearven sikrer ektefellen et minimumsbeløp uavhengig av boets størrelse. Ved arv etter loven utgjør minstearven fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Med grunnbeløpet på kroner 136 549 fra 1. mai 2026 tilsvarer dette om lag kroner 546 196.
Minstearven har størst praktisk betydning i mindre bo. Dersom en fjerdedel av boet er mindre enn fire ganger grunnbeløpet, har ektefellen likevel krav på minstearven. Minstearven går da foran livsarvingenes arv, slik at livsarvingene i et lite bo kan bli sittende igjen med lite eller ingenting. Dette er et bevisst uttrykk for lovgivers prioritering av gjenlevende ektefelles økonomiske trygghet.
Begrensning ved testament
Ektefellens arverett etter arveloven §§ 8 og 9 kan begrenses ved testament, men bare innenfor visse rammer. Et beløp som svarer til seks ganger folketrygdens grunnbeløp kan ikke fratas ektefellen ved testament. Denne høyere minstearven på seks ganger grunnbeløpet, som med 2026-grunnbeløpet utgjør om lag kroner 819 294, er ektefellens vern mot testamentariske disposisjoner. Forutsetningen for at arven kan begrenses ved testament, er at ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død, med mindre dette var umulig eller urimelig vanskelig.
Det er altså to ulike minstearvsbeløp: fire ganger grunnbeløpet ved arv etter loven, og seks ganger grunnbeløpet som vern mot testament. Dette skillet er praktisk viktig og en hyppig feilkilde.
Bortfall av arveretten ved samlivsbrudd
Gjenlevende ektefelle har ikke arverett etter §§ 8 eller 9 dersom det forelå separasjon eller skilsmisse, eller dersom en av ektefellene hadde krevd separasjon eller reist sak om skilsmisse før dødsfallet, og kravet eller stevningen var kommet inn til statsforvalteren eller retten før dødsfallet. Arveretten er altså knyttet til et bestående ekteskap.
Uskifte
I tillegg til arveretten har gjenlevende ektefelle på nærmere vilkår rett til å sitte i uskiftet bo etter arveloven kapittel 3. Uskifte innebærer at ektefellen overtar boet udelt og utsetter arveoppgjøret med avdødes øvrige arvinger. Overfor felles livsarvinger har gjenlevende ektefelle som utgangspunkt rett til uskifte, mens uskifte med særkullsbarn krever samtykke.
Spørsmålet om hva ektefellen konkret arver, behandles nærmere i artikkel 150.
Oppsummert: Ja, gjenlevende ektefelle har arverett, men den følger av arveloven av 2019, ikke ekteskapsloven. Ektefellen arver en fjerdedel ved livsarvinger etter arveloven § 8, med minstearv på fire ganger grunnbeløpet ved arv etter loven og seks ganger grunnbeløpet som vern mot testament.