Gir krig i hjemlandet rett til asyl i Norge?
Krig i hjemlandet gir ikke i seg selv rett til asyl i Norge. Flyktningstatus krever at du har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av for eksempel etnisitet, religion eller politisk oppfatning. Men er du i reell fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling ved retur, kan du likevel ha rett til beskyttelse etter en annen del av § 28. Er ikke vilkårene oppfylt, kan UDI vurdere opphold på humanitært grunnlag.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Krig er ikke en egen asylgrunn
Utlendingsloven har ikke en bestemmelse som sier at den som kommer fra et land i krig, har rett til asyl. Utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a krever velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Å bo i et område med kamphandlinger er ikke forfølgelse av den grunn.
Det betyr at søkere fra land i krig som regel må vise at de er personlig i fare, ikke bare at landet er utrygt. Mange i en krigssone rammes uten å være utpekt. Da faller de utenfor bokstav a. Men krig gjør ofte at både gruppetilhørighet og politisk oppfatning får betydning, fordi parter i en konflikt kan forfølge bestemte grupper.
Når krig likevel gir rett til beskyttelse
Første ledd bokstav b gir beskyttelse til den som «uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet». Dette gjelder uten at faren må være knyttet til noen bestemt grunn. Vernet etter utlendingsloven § 73 annet ledd sørger for at du ikke kan sendes til et slikt sted.
Hva som er «reell fare», avgjøres konkret. Vanlige farer ved krig, som at du kan bli skadet i kamper, regnes normalt ikke som nok i seg selv. Det som kan være nok, er at du som person risikerer forfølgelse av en part i krigen, eller at situasjonen i hjemområdet er så alvorlig at nesten enhver sivil ville være i fare. Terskelen for det siste er svært høy, og UDI bruker landinformasjon for å vurdere hvor farlig det er i ditt område.
Forfølgelsen kan også ha en sammenheng med krigen. Utlendingsloven § 29 nevner uttrykkelig strafforfølgelse for å nekte militærtjeneste i en konflikt der tjenesten ville omfatte forbrytelser eller handlinger som nevnt i § 31 første ledd, for eksempel krigsforbrytelser. Andre former for rekruttering og desertering vurderes ut fra den konkrete risikoen.
Du kan henvises til et annet område
Selv om området du kommer fra, er farlig, gjelder ikke retten til anerkjennelse som flyktning hvis du kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, se § 28 femte ledd. I en krig skifter frontlinjene. Spørsmålet er om du faktisk kan komme deg til et område som er trygt, uten å reise gjennom områder der du er i fare, og om du kan leve der. Er veien til det trygge området stengt, eller kontrollerer en av partene som forfølger deg området, er beskyttelsen ikke effektiv.
Hva som skjer hvis asyl ikke gis
Får du ikke flyktningstatus eller beskyttelse etter bokstav b, skal vedtaksmyndigheten likevel vurdere av eget tiltak om du kan få opphold på humanitært grunnlag, se § 28 syvende ledd og utlendingsloven § 38. Den paragrafen gjelder «sterke menneskelige hensyn» og kan blant annet bygge på sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen. Barn kan få tillatelse selv om situasjonen ikke ville vært alvorlig nok til å gi en voksen opphold, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det kan også legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.
En egen ordning finnes for massefluktsituasjoner. Kongen i statsråd kan etter § 34 bestemme at det kan gis kollektiv beskyttelse til en gruppe. Det er en midlertidig ordning som bygger på en gruppevurdering. Ordningen er brukt for fordrevne fra Ukraina, og den gjelder bare dem og de periodene regjeringen bestemmer.
Utelukkelse: krigsforbrytelser
Retten til å bli anerkjent som flyktning gjelder ikke den som er alvorlig mistenkt for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten (utlendingsloven § 31). Det betyr at tidligere soldater og andre som har deltatt i krigshandlinger kan bli vurdert nøye.
Amina og Karim
Amina bodde med mannen Karim og to barn i en by som ble bombet. Familien flyktet og søkte asyl i Norge. De er ikke politisk aktive og tilhører ikke noen gruppe som angripes særskilt. UDI vurderer først om de er forfulgt. Svaret er nei. Så vurderer UDI om byen er så utrygg at ethvert sivilt menneske ville være i reell fare, og om de kan bo trygt i en annen del av landet. UDI avslår asylsøknaden etter denne vurderingen, men tar saken videre til § 38. Barna og deres situasjon blir vurdert særskilt.
Hadde Karim i stedet vært offiser som hoppet av og nå ble forfulgt av en av partene, ville han vært personlig utpekt, og vurderingen ville vært en annen.
Kort oppsummert
- Krig i hjemlandet er ikke i seg selv en asylgrunn etter § 28.
- Reell fare for dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling kan gi beskyttelse etter § 28 første ledd bokstav b.
- Du kan bli henvist til et trygt område i hjemlandet hvis beskyttelsen der er effektiv.
- Avslås asyl, skal UDI vurdere humanitært grunnlag etter § 38.
- Kollektiv beskyttelse etter § 34 gjelder bare etter regjeringens beslutning om en bestemt gruppe.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.