For at en utlending skal kunne gifte seg i Norge, må vedkommende oppfylle de alminnelige ekteskapsvilkårene, ha lovlig opphold etter ekteskapsloven § 5a, og dokumentere både lovlig opphold og sivilstand i prøvingen etter el. § 7. Når Skatteetaten har prøvet vilkårene og utstedt prøvingsattest, kan vigsel gjennomføres.

De alminnelige vilkårene gjelder

En utlending må først og fremst oppfylle de samme materielle ekteskapsvilkårene som alle andre: fylt 18 år (el. § 1a), ikke allerede gift eller registrert partner (el. § 4), ikke for nært beslektet med den andre parten (el. § 3), og avgi et fritt og reelt samtykke (el. § 11 og § 16). Disse vilkårene er behandlet i artiklene 1–3 og 10–13, og gjelder uavhengig av statsborgerskap.

Tilleggsvilkåret – lovlig opphold

Det avgjørende tilleggsvilkåret for utlendinger er kravet om lovlig opphold etter el. § 5a. Utlendingen må ha et lovlig oppholdsgrunnlag i Norge på vigselstidspunktet. Som omtalt i artikkel 14 omfatter dette personer med gyldig oppholdstillatelse eller oppholdsrett, nordiske borgere, EØS-borgere med oppholdsrett, og visumfrie borgere innenfor den lovlige oppholdsperioden. En person uten lovlig opphold – for eksempel en som oppholder seg ulovlig i landet etter avslag på oppholdssøknad – kan ikke inngå ekteskap i Norge.

Sjekkliste over dokumentasjon

For den praktiske gjennomføringen kan dokumentasjonskravene oppsummeres slik:

  • Egenerklæring fra hver av partene, jf. el. § 7.
  • Forlovererklæring fra to forlovere over 18 år.
  • Dokumentasjon på lovlig opphold, for eksempel oppholdstillatelse, oppholdskort eller dokumentasjon på visumfritt opphold.
  • Dokumentasjon på sivilstand fra hjemlandet, typisk en attest som bekrefter at vedkommende er ugift («certificate of no impediment» eller tilsvarende). Utenlandske dokumenter må ofte legaliseres eller forsynes med apostille, og oversettes av autorisert translatør.
  • Erklæring om skifte dersom utlendingen har vært gift før, med dokumentasjon på at det tidligere ekteskapet er endelig oppløst.

Legalisering, apostille og oversettelse

Et praktisk sentralt punkt er kravene til utenlandske dokumenter. For at norske myndigheter skal kunne legge vekt på en utenlandsk attest, må den som regel være bekreftet ekte. Stammer dokumentet fra et land som er tilsluttet apostillekonvensjonen, bekreftes ektheten med apostille. For øvrige land kreves legalisering, normalt gjennom en kjede av bekreftelser fra utenlandske myndigheter og norsk utenriksstasjon. I tillegg må dokumenter på andre språk enn norsk, svensk, dansk eller engelsk normalt oversettes av autorisert translatør. Manglende legalisering eller oversettelse er en av de hyppigste årsakene til forsinkelser, og rådgivere bør sørge for at dokumentasjonen er i orden før søknad sendes.

Saksbehandlingstid og planlegging

Prøvingen kan ta lengre tid for utlendinger enn for norske borgere, fordi det ofte er nødvendig å innhente, legalisere og oversette dokumenter fra utlandet. Skatteetaten oppfordrer brudepar til å beregne god tid, og dette gjelder i særlig grad der utenlandsk dokumentasjon inngår. Samtidig løper prøvingsattestens firemånedersfrist først fra utstedelse, jf. artikkel 5, slik at en lang saksbehandlingstid ikke i seg selv reduserer gyldighetsperioden – men man må rekke å gjennomføre vielsen innenfor de fire månedene etter at attesten er utstedt.

Vigsel og valg av seremoniform

Når prøvingsattest foreligger, kan utlendingen vies på lik linje med norske borgere, borgerlig eller religiøst, jf. artiklene 7 og 8. Borgerlig vigsel hos kommunen står åpen også for personer som ikke er bosatt i Norge, så lenge ekteskapsvilkårene er oppfylt. Mange kommuner tilbyr nettopp vigsel for tilreisende par som oppfyller de norske vilkårene. Vigsleren kontrollerer at attesten er gyldig og at partene legitimerer seg med gyldig identitetsdokument.

Forholdet til oppholdstillatelse

Det er viktig å understreke skillet mellom retten til å gifte seg og retten til å bli boende i Norge. At en utlending lovlig kan inngå ekteskap her, gir ikke automatisk rett til fortsatt opphold. Ønsker den utenlandske ektefellen å bo i Norge på grunnlag av ekteskapet, må det søkes om oppholdstillatelse etter utlendingsloven, og denne søknaden vurderes separat av utlendingsmyndighetene. Her kan også spørsmålet om ekteskapet er reelt eller pro forma komme på spissen, jf. artikkel 14. For klienter er det nyttig å få klarlagt at ekteskapsinngåelse og oppholdstillatelse er to atskilte rettslige spor.

Etter vigselen

Etter vielsen sender vigsleren vigselsmelding til Skatteetaten innen tre dager, og ekteskapet registreres i Folkeregisteret. Brudeparet mottar bekreftelse på registrert vigsel og kan ved behov bestille vigselsattest. Skal ekteskapet brukes som grunnlag for søknad om oppholdstillatelse eller dokumenteres overfor utenlandske myndigheter, kan det være behov for vigselsattest, eventuelt med apostille eller legalisering for bruk i utlandet.

Tidspunktet for vurderingen av lovlig opphold

Kravet om lovlig opphold i el. § 5a knytter seg til vigselstidspunktet. Det innebærer at utlendingen må ha et lovlig oppholdsgrunnlag når ekteskapet faktisk inngås, ikke nødvendigvis gjennom hele prøvingsperioden. Samtidig kontrolleres oppholdsgrunnlaget i prøvingen, slik at det i praksis må dokumenteres lovlig opphold både ved søknaden om prøvingsattest og ved selve vigselen. Endrer oppholdsstatusen seg i tiden mellom prøving og vigsel – for eksempel ved at en tillatelse løper ut eller et avslag blir endelig – kan dette få betydning for om vigsel lovlig kan gjennomføres. For utlendinger med tidsbegrenset oppholdsgrunnlag er det derfor viktig å planlegge slik at vigselen skjer mens oppholdet fortsatt er lovlig.

Særlig om personer i asylprosess

Et praktisk vanskelig tilfelle er personer som befinner seg i Norge mens en asylsøknad er under behandling, eller etter avslag. Spørsmålet om vedkommende har lovlig opphold etter el. § 5a, må vurderes konkret ut fra oppholdsgrunnlaget på vigselstidspunktet. En asylsøker med lovlig opphold under behandlingen av søknaden kan etter omstendighetene oppfylle vilkåret, mens en person som oppholder seg ulovlig i landet etter endelig avslag, ikke har lovlig opphold og dermed ikke kan inngå ekteskap her. Dette er et område hvor grensedragningen kan være vanskelig, og hvor det er nær sammenheng mellom ekteskapsretten og utlendingsretten. Rådgivere bør vurdere oppholdsstatusen nøye før de gir råd om ekteskapsinngåelse.

Sjekkpunkter for rådgiveren

For den som bistår en utlending, kan det være nyttig å gå systematisk gjennom: (1) er de alminnelige vilkårene oppfylt; (2) foreligger lovlig opphold etter el. § 5a på vigselstidspunktet; (3) er sivilstand dokumentert med legalisert/apostillert og oversatt attest; (4) er eventuelt tidligere ekteskap dokumentert oppløst; og (5) er prøvingen påbegynt i god tid med tanke på saksbehandlingstid. Når disse punktene er avklart, ligger forholdene til rette for at prøvingsattest kan utstedes og vigsel gjennomføres.

Oppsummering

For at en utlending skal kunne gifte seg i Norge, kreves: oppfyllelse av de alminnelige ekteskapsvilkårene, lovlig opphold etter el. § 5a, og dokumentasjon på lovlig opphold og sivilstand i prøvingen etter el. § 7, ofte med krav om legalisering/apostille og oversettelse. Når prøvingsattest er utstedt, kan vigsel skje borgerlig eller religiøst. Retten til å gifte seg må holdes adskilt fra retten til opphold, som vurderes separat etter utlendingsloven. For den generelle adgangen vises til artikkel 14.