Hva navneloven sier om fornavn og mellomnavn
Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, og alle kan i tillegg ha mellomnavn. Det står i navneloven § 1. Samme paragraf sier at enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Mellomnavn nevnes bare som en mulighet. Forskjellen mellom mellomnavn og fornavn begynner altså med at det ene er pliktig, det andre ikke.
Når foreldrene melder navn på et barn, kan de dermed velge mellom å ha et mellomnavn eller la være. Barnet får hele tiden fornavn og etternavn. Mellomnavn er et tillegg. Mange foreldre bruker det til å ta vare på et slektsnavn som ellers ville forsvunnet, for eksempel morens pikenavn eller en oldeforelders etternavn.
Mellomnavn: navn som kan tas som etternavn
Navneloven § 9 er kort: navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn. Det betyr at mellomnavnet må oppfylle de samme vilkårene som et etternavn. Er det et navn som 200 eller færre personer har som etternavn, trengs samtykke fra alle som har det. Er det et navn som flere enn 200 har, er det fritt. Navn fra slekten kan tas etter navneloven § 4, for eksempel en bestemors etternavn eller morens pikenavn.
Mange tenker på et mellomnavn som et ekstra fornavn. Loven behandler det som noe annet: et mellomnavn følger etternavnsreglene. Et slektsnavn som Moe eller Lund passer derfor godt som mellomnavn, men dårlig som fornavn.
Fornavn: navn som ikke er etternavn eller mellomnavn
For fornavn er ordningen motsatt. Etter navneloven § 8 kan et navn som er registrert i Folkeregisteret som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn, ikke velges som fornavn. Unntaket gjelder navn som har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, og navn som har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
Navneloven nevner ingen grense for hvor mange fornavn et barn kan ha. Hvert av dem må oppfylle vilkårene i § 8, og skattekontoret vurderer meldingen samlet. Et navn som dere ønsker å ha som tredje navn, men som fungerer som etternavn, er derfor ikke noe fornavn. Det må i så fall meldes som mellomnavn eller som en del av et dobbelt etternavn.
Hva forskjellen betyr i praksis
Noen forhold skiller de to navnetypene i hverdagen.
Bruken. Fornavn og etternavn skal brukes som personnavn. Mellomnavnet kan du bruke eller la ligge, for eksempel i en signatur.
Vernet. Fordi et mellomnavn følger etternavnreglene, kan det være beskyttet. Heter barnet Elise Nordgård Moe, og Nordgård har under 200 bærere, må de bærerne ha samtykket til navnet. Et fornavn har ikke samme vern.
Endring. Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år, med unntak. Mellomnavn er ikke nevnt i den bestemmelsen. Det betyr at begrensningen i lovteksten rammer fornavn og etternavn, ikke mellomnavnet.
Skal dere velge mellom et mellomnavn og et dobbelt etternavn, finnes det en egen forklaring i artikkelen om dobbelt etternavn eller mellomnavn til barnet.
Foreldre som vil ta vare på to slektsnavn, kan velge mellom et mellomnavn og et dobbelt etternavn. Et dobbelt etternavn består av to navn som kan tas som etternavn, satt sammen med bindestrek, og regnes som to adskilte etternavn, jf. navneloven § 7. Mellomnavn og dobbelt etternavn kan også brukes samtidig. Forskjellen er at det doble etternavnet regnes som etternavn, mens et mellomnavn er et eget valgfritt navn mellom fornavn og etternavn. Er foreldrene uenige om hvilken løsning barnet skal få, kan det bli en egen sak mellom dem.
Eksempel
Hanna og Sven velger navn til Mathilde
Hanna Moe og Sven Lund venter datter. De liker fornavnene Mathilde og Sofie, og de vil gi henne mormorens etternavn, Aasen, som mellomnavn.
Mathilde og Sofie er to fornavn. Begge har opphav og tradisjon som fornavn, og ingen av dem er registrert som etternavn. Aasen er mormorens etternavn, og kan tas etter § 4 uavhengig av hvor mange som heter det. Etter § 9 kan det dermed også tas som mellomnavn. Barnet får navnet Mathilde Sofie Aasen Moe.
Hadde de ønsket Aasen som tredje fornavn, ville § 8 stoppet det, med mindre navnet har opphav eller tradisjon som fornavn. Som mellomnavn er det uproblematisk. Skattekontoret avgjør, og et avslag kan påklages til statsforvalteren.
Slik melder dere navnene
Foreldre med foreldreansvar skal melde barnets navn senest når barnet fyller seks måneder. Meldingen går til skattekontoret. Gjelder det en senere endring for et barn over 12 år, må barnet også samtykke, jf. navneloven § 12. Skriv fornavn, mellomnavn og etternavn tydelig adskilt, og oppgi hvilket grunnlag mellomnavnet bygger på, for eksempel «mormorens etternavn».
Ønsker du å endre fornavnet etter at barnet er registrert, gjelder egne regler. Se artikkelen om å endre barnets fornavn etter registrering.
Kort oppsummert
- Fornavn og etternavn er pliktige, mellomnavn er valgfritt.
- Et mellomnavn må være et navn som kan tas som etternavn, jf. navneloven § 9.
- Et fornavn kan ikke være et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn, med mindre det har tradisjon som fornavn.
- Navneloven nevner ingen grense for antall fornavn, men hvert fornavn må oppfylle § 8.
- Mellomnavn, fornavn og etternavn meldes samlet til skattekontoret, og avslag kan påklages.