Forliksrådet og tingretten: forskjellen forklart

Hvem som sitter i forliksrådet, og hvem som sitter i tingretten

Hver kommune skal ha et forliksråd. Det har tre medlemmer og like mange varamedlemmer, som kommunestyret velger (domstolloven § 27). Namsfogden er sekretariat. Medlemmene er vanligvis ikke jurister, men regnes likevel som dommere når de avgjør en sak. Tingretten er første instans i de ordinære domstolene og har faglig utdannede dommere.

Forskjellen i oppgave er like stor som forskjellen i sammensetning. Forliksrådet skal etter tvisteloven § 6-1 legge til rette for at partene får løst saken enkelt, hurtig og billig, ved mekling (hjelp til å bli enige) eller dom. Tingretten behandler saken med full saksforberedelse, bevisføring og dom.

Hva forliksrådet gjør og ikke gjør

I et møte i forliksrådet får begge parter fortelle sin versjon. Rådet prøver å få partene til å bli enige, og kan foreslå en løsning hvis partene har sagt at de ikke ønsker dom. Blir dere enige, lages et rettsforlik som kan tvangsfullbyrdes. Rådet skal søke å ferdigbehandle saken i det første møtet (tvisteloven § 6-8).

Gangen er enkel. Klagemotparten får klagen forkynt og skal normalt svare innen to uker (tvisteloven § 6-4). Møtet bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn (§ 6-5). Den som bor i kommunen eller en nabokommune, må møte personlig eller med stedfortreder. Uteblir klageren, avvises saken. Uteblir motparten, kan det bli fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt (§ 6-6).

Rådet har begrensede verktøy. Det kan ikke oppnevne sakkyndig og ikke pålegge noen å møte som vitne eller legge frem bevis. Vitner som møter frivillig, må du varsle om senest en uke før møtet. Partene kan la seg representere av en prosessfullmektig, og i forliksrådet kan det blant annet være en jurist, ektefelle eller samboer, slektning i rett linje eller søsken (§ 6-7). Det betyr at du ikke trenger noen profesjonell for å føre saken selv. Forliksrådet behandler heller ikke alle saker. Familiesaker er stort sett utelatt, det samme gjelder saker mot offentlige myndigheter om forhold som ikke er rent privatrettslige, og saker om patenter og varemerker (tvisteloven § 6-2).

Når forliksrådet kan avsi dom

Forliksrådet kan avsi dom i flere tilfeller (tvisteloven § 6-10):

• hvis begge parter samtykker
• hvis saken gjelder formuesverdier med tvistesum under 200 000 kroner og en av partene ber om det
• etter klagerens begjæring, hvis vilkårene for fraværsdom er oppfylt, eller hvis klagemotparten i en sak om pengekrav bare påberoper seg manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser

I alle tilfeller må medlemmene være enige om at grunnlaget er tilstrekkelig. Er de ikke det, innstilles saken, og du kan gå videre til tingretten.

En dom fra forliksrådet er ikke endelig. Du kan bringe den inn for tingretten med stevning innen én måned (§ 6-14). Anke er bare tillatt i snevre tilfeller, som sakskostnader.

Når saken må innom forliksrådet først

For saker om formuesverdier er hovedregelen at forliksrådet skal behandle saken før den kan tas til behandling i tingretten (§ 6-2 annet ledd). Det er unntak, blant annet når utenrettslig mekling er gjennomført, når saken allerede er realitetsbehandlet i en klage- eller reklamasjonsnemnd, og når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt juridisk bistand.

Hvordan saken går i tingretten

I tingretten reises saken med stevning. Gjelder kravet under 250 000 kroner, behandles den etter småkravprosess (tvisteloven § 10-1), en forenklet saksbehandling tilpasset sakens størrelse. Saker over dette behandles som regel etter reglene for allmennprosess, med fullstendig saksforberedelse og hovedforhandling. Småkravprosess kan også brukes for saker over 250 000 kroner hvis partene samtykker og retten beslutter det.

I småkravprosessen er også kostnadene begrenset. I småkravprosess gis erstatning for sakskostnader bare for visse poster, og rettshjelp kan bare erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen, men taket er alltid minst 2 500 og høyst 50 000 kroner, uten merverdiavgift (§ 10-5).

Kort oppsummert

• Forliksrådet har tre medlemmer valgt av kommunestyret, og tingretten har faglig utdannede dommere. Forskjellen mellom forliksrådet og tingretten ligger i oppgave, kompetanse og kostnader.
• Forliksrådet skal mekle, og kan dømme når begge samtykker eller en part ber om det og tvistesummen er under 200 000 kroner.
• Forliksrådet kan ikke oppnevne sakkyndig eller pålegge vitner å møte.
• Dommen kan bringes inn for tingretten innen én måned.
• Småkrav under 250 000 kroner går etter småkravprosess i tingretten, med begrensede sakskostnader.